De beste filmene i 2008 – del 2

Nedtellingen fortsetter (del 1 av årslisten finner du her). Dette er topp 10:

10. THE DARK KNIGHT

Christopher Nolans forbløffende revitalisering av et mørkt og gritty Batman-univers fortsetter i The Dark Knight, blandet med ypperlig regisserte actionsekvenser og en ikonisk skurkeskikkelse i Heath Ledgers allerede legendariske The Joker-tolkning. Storartet underholdning, selv om jeg fremdeles holder Batman Begins et hestehode foran.

9. IL DIVO

«Filmens styrke ligger isteden i portretteringen av Giulio Andreotti – som et maktens symbol – med en kompleks personlighet og tvetydig fremtreden i offentligheten. Som et ikonisk politisk vesen utstråler han en særegen form for stillferdig autoritet i kombinasjon med en umiddelbar selvsikkerhet, ofte over kanten til arroganse».

8. LUST, CAUTION

«Oppbygningen av karakterer og handling er langsom og krever en viss tålmodighet. Men den smellvakre produksjonen med en slags udefinerbar underliggende stemning av sensuell mystikk, sørger stadig for å pirre nysgjerrigheten. Og når man underveis oppdager kompleksiteten som ulmer under den ytre handlingen som alene er spennende og verdt en kinobillett, vokser dette til å bli noe større enn ved første øyekast».

7. TROPA DE ELITE

«Tropa de Elite er en filmteknisk innertier. Lyden er dynamisk og dirrende intenst til stede hele veien med tunge beats, bass og lyden av kuleregn som fra en krigsslagmark. Volden gjør inntrykk når den kommer så tett på kroppen».

6. AUF DER ANDEREN SEITE

Faith Akin følger opp mesterlige Gegen die Wand med igjen å hente inspirasjon fra sin tysk-tyrkiske bakgrunn i et dystert menneskedrama om kultur, identitet og grenseoverskridende kjærlighet. Akins formidling er direkte og usminket, men aldri forenklet – hverken i skildringen av relasjonene mellom menneskene i historien, eller i de politiske kommentarene. Auf der anderen Seite er viktig -og- emosjonelt medrivende.

5. FUNNY GAMES U.S.

«Om Michael Hanekes historie vil vekke like stor oppsikt i 2008 som for ti år siden, er usikkert, til tross for at han denne gang vil treffe et større publikum (…). Det er ikke så viktig hvilken av de to filmene du ser. Men det er viktig at du ser én av dem».

4. PARANOID PARK

«Paranoid Park er et stykke dvelende og melankolsk visuell poesi. I bunn ligger et sterkt og håndgripelig oppvekstdrama, men regien er kunstnerisk modig og gjør filmen til noe som uunngåelig vil dele publikum. Selv satt jeg nærmest hypnotisert til lerretet, og tok innover meg alle følelsene filmen formidler, både innholdsmessig og visuelt».

3. THERE WILL BE BLOOD

«Åpningen er et stykke cineastisk kunstverk. En usannsynlig vellaget, dialogløs prolog på 10-15 minutter skyter filmen i gang. En kompromissløs, sterk og stemningsfull presentasjon av Daniel Plainviews indre og ytre, dirrende akkompagnert av Radiohead-gitarist Jonny Greenwoods hjemsøkende musikkspor».

2. LÅT DEN RÄTTE KOMMA IN

«En øm og trist oppvekstskildring fra et vinterlagt svensk lokalsamfunn. Scenografien er usannsynlig vakkert fotografert. Men det er den melankolske historien om to «outsidere» som finner hverandre, som berører aller sterkest. Fordi forholdet er så sensitivt og taktfullt skildret, og fordi de to barneskuespillerne er helt fantastiske».

1. NO COUNTRY FOR OLD MEN

«Se gjerne No Country for Old Men som en mørk fabel, en moderne westernfilm med eksistensialistisk tilsnitt, svart komikk, eller en spenningsfilm som vil gi deg hjertebank (jeg fikk antydninger)… Coen-brødrene krysser sjangere, leker med konvensjoner og forventninger. Det gjør det vanskelig å kategorisere filmen. Oppfordringen er uansett den samme: Dette må du se!»