Når en ny amerikansk komedie er frekk nok til å snike seg et godt stykke inn på listen over tidenes 250 beste filmer, etter at over 40 000 brukere har gitt sine stemmer på IMDb, så har jeg egentlig ikke noe valg. Jeg måtte se Superbad. "Calm down, calm down. She likes you. She wants... Fortsett lesing →
Point Blank (1967) er en klassisk hevnfilm med Lee Marvin og hans barske never i sentrum. En drivende god sjangerfilm, stramt og effektivt regissert av John Boorman. For selv om plottet kan virke forutsigbart, er Point Blank aldri i fare for å bli uengasjerende. Det er tett og intenst innenfor en stilisert ramme. En litt... Fortsett lesing →
Du føler deg litt ussel etter å ha sett Lions for Lambs. Ikke fordi det er en veldig god eller dårlig film. Filmen er nemlig skuffende middelmådig – med et minustegn foran. Men likevel klarer Robert Redford (regissør) og Matthew Michael Carnahan (manusforfatter) på en konsis måte å definere hvem de henvender seg til –... Fortsett lesing →
Jeg visste ikke helt hva jeg forventet, men jeg forventet mye av Farvel Falkenberg. Jeg fikk en solid nedtur. Filmen har noen øyeblikk der den klarer å formidle en fin nostalgisk, men bittersøt og melankolsk stemning - det skjer gjerne i sekvenser uten dialog, men med musikk til bildene. Kanskje er det skuespillerne med alle... Fortsett lesing →
Sju år har gått siden James Gray regisserte Mark Wahlberg og Joaquin Phoenix i The Yards. Nå er han tilbake med We Own the Night, fortsatt med Wahlberg og Phoenix plassert foran kamera. Eva Mendes og den alltid pålitelige Robert Duvall er nye på laget. Ettersom We Own the Night er en klassisk "passe underholdende... Fortsett lesing →
Interview - premiereklar på norske kinoer denne helgen - er en liten godbit. En hollandsk/amerikansk samproduksjon, med Steve Buscemi både foran og bak kamera, i en nyinnspilling av Theo van Goghs hollandske originalfilm med samme tittel fra så sent som 2003. Jeg har ikke sett originalen selv, men har forstått det slik at Buscemis versjon... Fortsett lesing →
Det er ingen nyhet at Michael Moore bruker omdiskuterte metoder og vinklinger i sine populære dokumentarfilmer. Mange har også belyst det i egne dokumentarer. Grunnen til at det kanadiske regiparet, Rick Caine og Debbie Melnyk, sitt bidrag fortjener litt mer oppmerksomhet er at de etter sigende deler Moores politiske syn, samtidig som de utgir seg... Fortsett lesing →
Jeg vet at denne filmen vil gå høyt inn på listen min over årets beste filmer når den skal settes opp rundt nyttår. Control er en knakende god film, ikke bare for fansen av Ian Curtis og Joy Division, men for alle som er glad i god film - og god musikk. Jeg skal ikke... Fortsett lesing →
Det var med blandede følelser jeg ruslet ut av kinomørket etter å ha overvært De levande. Den siste filmen fra Roy Andersson. En institusjon i svensk film. Det er ingen handling i De levande. Det er istedet en serie av mer eller mindre sammenhengende tablåer - av ulik kvalitet. Fra det geniale til det mer... Fortsett lesing →
Mitt forhold til David Cronenberg strekker seg noen år tilbake i tid. Til da jeg i ungdomsskolealder midt på 90-tallet, ved tilfeldigheter jeg ikke lenger husker, kom over to filmer som het Videodrome og The Dead Zone (som begge kom til verden ett år etter meg). Jeg tror ikke jeg var bevisst på hvem Cronenberg... Fortsett lesing →
speilet.net 