Interview (2007)

Interview – premiereklar på norske kinoer denne helgen – er en liten godbit. En hollandsk/amerikansk samproduksjon, med Steve Buscemi både foran og bak kamera, i en nyinnspilling av Theo van Goghs hollandske originalfilm med samme tittel fra så sent som 2003. Jeg har ikke sett originalen selv, men har forstått det slik at Buscemis versjon er veldig tro mot originalen, noe som også gjenspeiler seg i at han stort sett har brukt samme crew bak kamera som van Gogh benyttet seg av for fire år siden. Det var for øvrig meningen at van Goghs selv skulle lage en amerikansk versjon av filmen sin, men da en muslimsk fundamentalist skjøt og knivstakk den kontroversielle filmskaperen til døde i kjølevannet av Submission: Part I i 2004, så strandet prosjektet av naturlige årsaker.

Etter hvert var det Steve Buscemi som fikk ansvaret for å realisere nyinnspillingen. Et godt valg.

Filmen handler om et ublidt møte mellom en utslitt og snobbete politisk avisjournalist og en ung, vakker og berømt skuespillerinne. Problemet er at journalisten sendes uvillig til dette intervjuet, der han møter uforberedt og totalt uvitende om hvem som sitter på andre siden av bordet. Han ser ikke annet enn en overfladisk samlebåndsblondine fra Hollywood-maskineriet som det er under hans verdighet å snakke med. For hva skal de snakke om? Når hun i tillegg kommer for sent til intervjuet og langt på vei oppfyller stereotypen som «selvopptatt superstjerne», ligger det i kortene at møtet neppe blir veldig minneverdig.

Men det blir det. Så definitivt. Møtet mellom disse to vidt forskjellige personlighetene skal nemlig vise seg å avdekke hemmeligheter, løgner og sannheter i en salig blanding av ektefølt karakterdrama og et skjebnesvangert psykologisk spill. Kanskje er de to likevel ikke så ulike som først antatt? Historien utvikler seg til å bli et stramt regissert og intenst kammerspill med framragende dialogveksling fra et intelligent manus. I hovedrollene: Steve Buscemi og Sienna Miller – i et gnistrende samspill. Etter å ha sett sistnevnte i denne filmen, og som Edie Sedgwick i Factory Girl (som ikke er noen veldig god film), fremstår hun som årets store positive overraskelse.

I Interview klarer både Buscemi og Miller å formidle sterke personligheter og krevende karakterutvikling på en troverdig måte. Og det er helt nødvendig for at en film av denne typen skal lykkes. Vi har tre kameraer (som regel håndholdte) og to skuespillere. Alt er spilt inn i løpet av 9 dager (!) og 95 % av filmen foregår på én location. Det er lange tagninger, noen på opp mot ti sammenhengende minutter. Og det er helt sikkert medvirkende til at filmen føles så energisk og intens, der kamera har en uvanlig og effektiv nærhet til karakterene og skaper en nesten dokumentarisk virkelighetsfølelse. Jeg likte Interview veldig godt.