The TV Set (2006)

Det er såkalt «Pilot Season» i USA, og en idealistisk manusforfatter forsøker febrilsk å få sin visjon av en tv-serie på lufta. TV-selskapet virker fornøyd og omtaler ideen og manusskriptet som sesongens mest spennende pilot. Nå gjenstår bare castingen og innspillingen av en pilot-episode. Og det er her utfordringene kommer…

David Duchovny spiller rollen som manusforfatteren Mike, mens Sigourney Weaver er den kompromissløse tv-sjefen som skal avgjøre den potensielle tv-seriens skjebne.

Jake Kasdan har skrevet og regissert en skarp satire. Selv uten å kjenne denne virkeligheten fra innsiden, er det vanskelig ikke å oppfatte Kasdans poenger, la seg rive med i den vittige replikkvekslingen, bli fengslet av de presise karaktertolkningene, eller ikke ha tillit til at dette faktisk er en treffende satirisk iakttakelse av en utbredt «logikk» i et moderne, kommersielt tv-selskap.

I en tid hvor det er regelen snarere enn unntaket at serier med kvalitet tas av lufta etter kort tid, er det egentlig ikke altfor vanskelig å kjenne seg igjen i den virkeligheten som Kasdan skildrer litt skjevt, men veldig treffende og effektivt i The TV Set. At Kasdan selv har førstehåndskunnskap om dette gjør det enda bedre. I 2000 opplevde han å få sin kritikerroste serie Freaks and Geeks kansellert etter ett år på skjermen. Det har han sikkert hentet mye inspirasjon og materiale fra.

Utgangspunktet er den klassiske motsetningen mellom skaperens kunstneriske visjon på den ene siden, og en profitt- og markedstenkende sjef på den andre siden. Duchovny og Weaver er ytterpunktenes personifiseringer, og begge er strålende i sine roller. Duchovnys Mike-karakter har skrevet et svært personlig manus, med tittelen The Wexler Chronicles, der premisset er at hovedpersonens bror har tatt selvmord, slik broren til Mike i virkeligheten har gjort.

TV-sjefen i Weavers skikkelse, som bruker sin 14 år gamle datter som testperson, har verken sans for tittelen (for tung og vanskelig) eller at hovedpersonens bror skal ha ta selvmord (for trist, hvem vil se noe sånt?). Et kompromiss blir at moren kan dø. Ikke broren. Og tittelen må endres. Samtidig får ikke Mike gjennomslag for å caste sin favoritt i den mannlige hovedrollen. Isteden trumfes det gjennom at rollen skal gå til den overspillende motkandidaten som er den rake motsetningen av hvordan Mike så for seg karakteren.

Det er alt dette beskrevet ovenfor som er interessant, morsomt og gjør The TV Set til en fornøyelig film. Men dessverre prakker Kasdan også på oss noen unødvendige minutter om en slags romanse som foregår mellom de to som får hovedrollene i piloten, og andre subplots lagt til karakterenes hverdagsarenaer. Ganske uinteressant, egentlig.

Filmens budskap er naturligvis at fjernsynsselskapene er utålmodige og profittjagende uten evne eller lyst til å se og lytte til kunstnerens visjoner. Det er ingen nyhet, men Kasdan får det frem på en tidvis veldig vittig og underholdende måte, uten å virke bitter eller selvopptatt, slik han med sine erfaringer fort kunne blitt oppfattet.

Men det kan nok hende filmen forutsetter at du har en viss interesse for temaet…