Hotel Chevalier er Wes Andersons prolog til The Darjeeling Limited. En kortfilm på 13 minutter, hvis handling foregår på et hoteollrom i Paris og involverer to karakterer – spilt av Jason Schwartzman og Natalie Portman. Kortfilmen vil ikke være en del av kinofilmen som for øvrig har premiere i USA i dag (og først kommer til Norge i februar neste år), men er nå tilgjengelig på internett og vil være en naturlig del av en kommende DVD-utgivelse.
Da iTunes frigjorde kortfilmen til gratis nedlasting i går, var trekkplasteret utvilsomt en avkledd Natalie Portman. Lite eller ingen opperksomhet ble viet til at dette faktisk er en Wes Anderson-kortfilm og prolog til hans neste film. For selv om Anderson er en kritikerrost filmskaper med forholdsvis stor fanskare, blir det uinteressant og sjanseløst mot nyhetsverdien i krystallklare bilder av Portmans nakne bakdel. Det er ren og skjær internett-logikk.
Men tro meg eller ikke: Jeg var mest interessert i å se dette fordi jeg er genuint nysgjerrig på hva vi har i vente fra Wes Anderson denne gang. Riktignok har han fortsatt til gode å bergta meg, men det er noe med filmspråket og stilen hans som likevel blir appellerende. Jeg satte meg derfor smått forventingsfull til rette for å se Hotel Chevalier.
Som en smakebit på The Darjeeling Limited, så er dette absolutt en delikat, estetisk aperetiff. Nydelig fransk popmusikk, et innbydende hotellrom med vakre kontraster, hele settingen og stemningen skapt gjennom stødig og selvsikkert foto, skaper et behagelig univers i 13 minuter.
Dessverre klarer ikke Wes Anderson å følge opp den perfekte rammen med et like perfekt innhold. Innholdet gir meg absolutt ingenting. Natalie Portman virker stiv og utilpass. Og det er ingen kjemi med henne og Schwartzman. De lever seg ikke inn i karakterene, men leser opp dialogen totalt blottet for pasjon og innlevelse. Det formidles ingen følelser eller menneskelighet som gjør det interessant. Det virker som vi er til stede på en umotivert prøve. Kanskje er det meningen at det skal være så livløst? Jeg vet ikke. Men jeg likte det ikke.
Hotel Chevalier faller derfor mellom to stoler, og min mistanke er at The Darjeeling Limited fort kan ende opp med å gjøre det samme. Akkurat som min opplevelse av Wes Anderson i tidligere filmer: det er estetisk interessant, noen ganger briljant, men uten noen som helst substans som gjør at jeg klarer å engasjere meg for alvor.
PS! Filmen kan lastes ned her (ikke iTunes).
speilet.net 
Steminingsfull film. Eg såg på forholdet mellom Portman og Schwartzman som litt anna. Har skrive meir om filmen her om det skulle vere av interesse.
To andre småting når eg først har skriveboksen her. Norsk-film (i bloggrullen din) har blitt Film-Sonitus: film.sonitus.org. Og som filmblogg har eg lenka til deg på Filmdagbok (*hint hint*).
Vet ikke hvorfor jeg hadde glemt å lenke til Filmdagbok, men den feilen er fikset på nå. Flott side! Det samme skal sies om Film-Sonitus: et eminent konsept og en side jeg er innom daglig.
Angående Hotel Chevalier: Veldig mulig du har rett i tolkningen av Portman-karakteren slik du skriver i bloggen din. Jeg var ikke i humør til å gjøre noen dypgående analyse, men regner med at det er en grunn til at hun spiller rollen slik hun gjør. Men for meg funket det ikke der og da. Stemningen derimot er fantastisk.
«Og det er ingen kjemi med henne og Schwartzman. De lever seg ikke inn i karakterene, men leser opp dialogen totalt blottet for pasjon og innlevelse.»
Veldig enig der, Trond. Og jeg kan ikke med den største velvillighet tillegge Wes Anderson særlig mye underbevisst, tiltenkt dybde med «Hotel Chevalier». Dialogen har ingen resonans, bildene bærer ikke i seg noe symbolikk – det at de bestiller to Bloody Mary kan ikke omgjøres til noe karakteriserende…
…så jeg sitter igjen med opplevelsen av at filmen er en overflatisk skildring av hvordan Portman og Schwartzman ville gjort seg som kjølig elskende par på et oransjtintet hotellrom i Paris. C’est ça. (Men det, per se, er egentlig ikke dårlig bruk av 13 minutter.)
Jeg er for øvrig fra før av stor fan av både kortfilm, Anderson og skuespillerne.