I kjølevannet av en suksessfull BBC-produsert pseudodokumentar om slaget om kongemakten i Skottland i 1746, ga tv-kanalen regissør Peter Watkins grønt lys for et nytt prosjekt – han skulle lage en film om effektene og konsekvensene av kjernefysisk krig i anledning 20-årsmarkeringen for bombene som rammet Hiroshima og Nagasaki. Resultatet ble så skrekkinngytende realistisk og forsvarskritisk at den britiske statskanalen til slutt satte foten ned. Filmen kom ikke opp på fjernsyn. Isteden ble den rullet ut til noen få og heldig utvalgte kinoer. Watkins på sin side valgte å forlate Storbritannia i protest og jobbet blant annet mye i Skandinavia de kommende årene.
I 1967 ble imidlertid filmen kåret til årets beste dokumentar under Oscar-utdelingen. Først i 1985 gjorde BBC plass til filmen på sendeplanen.
The War Game skisserer et alternativt scenerio til tiden etter 2. verdenskrig; et kjernefysisk angrep på Storbritannia som vi opplever på gateplan i småbyen Rochester i Kent. En fortellerstemme forklarer, tekstplakater vises, vanlige mennesker intervjues, og med et tidvis ristende håndholdt kamera følger vi begivenhetene på kloss hold i det som kan beskrives som en gjennomgående dirrende uhygge.
Det som imponerer mest med The War Game er hvordan Peter Watkins visuelt klarer å formidle hvordan den radioaktive forgiftningen brer om seg og skaper et sjokkbølgehelvete og flammehav som destruerer alt fra små barn til hele samfunn. Det er skremmende overbevisende skildret på en effektiv filmavisaktig måte – der de ubeskrivelig grimme bildene i grovkornet svart/hvitt skriker hjerterått mot deg med all faenskapens kraft i en ulidelig smertefull film.
Kall det gjerne skremselspropaganda, og jeg kan knapt forestille meg hvor sterkt inntrykk filmen må ha gjort i 60-årene da frykten for kjernefysisk krig, i startfasen av den kalde krigen, nok føltes på sitt mest overhengende. Watkins beskrivelser skal visstnok være utført med en imponerende detaljrik teknisk innsikt, og det er hevet over enhver tvil at den er ytterst effektiv som advarsel mot en hypotetisk kjernefysisk holocaust. En advarsel som i høyeste grad fortsatt er relevant.
PS! Filmen streames gratis via Google Video og har en spilletid på ca 50 minutter.
Vurdering:
speilet.net 
The War Game er eit utmerka utgongspunkt for diskusjon om kva som er dokumentar eller ikkje. Death of a President som også bygger på fakta og liksomintervju for å vise til kva som kunne ha skjedd ser ikkje på seg sjølv som dokumentar, men forskjellen desse filmane i mellom på det planet er i så måte nesten ikkje tilstades – det er vel kun snakk om kva filmskaparane vel å kalle dei.
Men over til filmen som film, den er ganske god ja!