Som jeg har skrevet flere ganger tidligere: 2007 har vært et filmår av sjeldent god årgang. Utfordringen blir da enda større når listen over høydepunktene skal settes opp, og jeg har tenkt og fundert mye frem og tilbake før jeg nå har landet på den endeliste rangeringen. Dessuten så jeg meg nødt til å ta med 20 filmer, og selv da har jeg måtte unnlate noen godbiter (Og som alltid: selv om jeg ser mye film, så er det helt sikkert flere filmer jeg ikke har sett ennå som kunne sneket seg inn på listen).
Jeg begynner å telle ned fra 20. plass til 11. plass i denne posten, mens topp 10 kommer enda litt nærmere nyttår:
Lavmælt og flott om to menn i 30-årene som reiser ut på biltur, inn i skogen, om et vennskap som ikke lenger er der, om forhold, om livet, om skog og natur. Fortalt med en antydende og subtil tone. Dessuten: jeg skulle ønske flere filmskapere hadde mot til å strippe en film ned til godt under halvannen time. Alt trenger ikke å strekke seg opp mot og over to timer. Denne vidunderlige filmen bruker 1 time og 10 minutter på å fortelle noe unikt. PS! Will Oldham er et multitalent.
Stilsikker krim fra et forblåst Island med et frodig karaktergalleri og en intrikat historie som hele tiden sørger for å holde spenningen oppe. De særegne omgivelsene på Island er den perfekte ramme for en kaldblodig og ytterst stemningsfull krimgåte, der regissør Baltasar Kormákur også viser at han er en eminent historieforteller. Historien er sammensatt med mange forgreininger, men formidlingen er sjeldent stødig og presis. En av årets beste spenningsfilmer.
Basert på en sann historie fra Tyskland i 1970 årene: et rystende portrett av en ung kvinne som i oppveksten sliter med epileptiske anfall, før hun i ungdomstiden reiser hjemmefra for å studere pedagogikk på universitetet. Hun knytter både vennskaps- og kjærlighetsbånd, men de psykiske lidelsene blir stadig mer fremtredende. Filmen sprer en foruroligende stemning av stille desperasjon, formidlet av Sandra Hüller i en skremmende troverdig tolkning uten antydninger til teatralsk overspill. Er hun virkelig besatt av djevelen?
17. 4 luni, 3 saptamani si 2 zile (4 måneder, 3 uker, 2 dager)
Mer mørk, europeisk sosialrealisme. Dette rumenske dramaet om illegal abort fra Ceausescus Romania i 1980-årene, er så opprivende og skittent at opplevelsen av å se den ikke er annen enn vond og provoserende. To studentvenninner tar inn på et hotellrom der en fremmed mann skal utføre den ulovlige og farlige aborten, og filmen tegner med stor realisme et grimt bilde av dette samfunnet og hvordan det har virket inn på menneskene. Kamera står ofte i ro og gir oss tid til å føle stemningen på kroppen. En viktig politisk film om nær fortid. Temaet er dessuten fortsatt aktuelt i andre deler av verden.
16. Little Children (Som små barn)
Todd Field følger opp det Oscar-nominerte dramaet In the Bedroom med en ny sterk film i samme ånd. Little Children er et sammensatt psykologisk forstadsdrama om mennesker i krevende livsfaser og i møte med store, personlige utfordringer. Filmen får frem det beste i skuespillerne; med nyanserte tolkninger fremstår karakterene som troverdige selv om situasjonene ofte beveger seg mot det ekstreme. Et følelesesladd drama som blander det dypt tragiske med det rørende og hjertevarme, med en samfunnskritisk mørk røst. I samme gate som Happiness og American Beauty.
En velkomponert og farlig fengende spenningsfilm som bruker 2. verdenskrig, kampen mellom nazistene og motstandsbevegelsen i Nederland, som bakteppe. I hovedrollen finner vi den fremragende Carice van Houten, og bak kamera viser Paul Verhoeven at han fungerer på sitt absolutt beste når han er hjemme i Nederland. En av årets mest imponerende og best gjennomførte storproduksjoner.
Blodsbånd kunne fort blitt som en hvilken som helst sentimental oppvekstfilm. Men Marius Holst har isteden regissert en ektefølt og usminket film om 15 år gamle Mirush som reiser fra Kosovo til Norge for å oppsøke sin ukjente far. Oppdagelsen av Nazif Muarremi er et funn, og hans prestasjon alene gjør dette til en sterk opplevelse. Filmen er nydelig fotografert av John Andreas Andersen som fanger et mørkt og annerledes Oslo, regien er akkurat passe stram, og manuset innbyr både til ytre spenning og et psykologisk drama om familie og relasjoner. En film som fortjener stor oppmerksomhet, både i innland og utland.
13. The Good Shepherd (Den innerste sirkel)
The Good Shepherd er historien om CIAs opprinnelse og startfase, sett gjennom øynene til en av organisasjonens grunnleggere, og fortalt på film i nesten episke dimensjoner. Regissøren Robert De Niro bretter ut Eric Roths komplekse og innholdsrike manus over nærmere tre timer, og har samtidig et rikt og spennende ensemble å hvile seg på (inkludert seg selv), og ikke minst et uhyre interessant tema. Og det er nettopp den kombinasjonen som er filmens store styrke. Historien og tematikken er fascinerende inn til de minste detaljer. Etterrettelighet har kanskje gått på bekostning av dramaturgi, men slik resultatet er blitt, er det en korrekt prioritering. En mektig film man aldri blir ferdig. Må sees minst to ganger.
David Cronenberg byr på en av sine mest tilgjengelige filmer, men uten at det har gått på bekostning av kvalitet. Filmen når ikke helt samme nivå som A History of Violence (hans beste film). Men dette er fortsatt stilsikkert til fingerspissene, og Londons underverden av russiske gangstere innbyr til hardkokt uhygge. Cronenberg gjør dette bedre enn de fleste, og passer samtidig på å inkludere det som må være årets mest minneverdige enkeltscene. De som har sett filmen vil forstå. Nevnes må også Viggo Mortensen og Vincent Cassel som begge er fremragende.
Ridley Scott gjenskaper et grått og skittent Harlem fra slutten av 60-årene og inn i 70-årene, i et ambisiøst gangsterportrett som favner bredt. En mektig, velspilt og vellaget film med masse driv og energi. Den filmen som best forener kommersiell suksess med filmatisk kvalitet i år. Solid over hele linja.
speilet.net 
Har sett Old Joy, Little Chrildren og Eastern Promises her, som alle er flotte filmar. Ser at det er altfor mykje meir å hente frå 2007 i desse årslistetider.