Red Road (2006)

Red Road er britiske Andrea Arnolds dristige, prisvinnende regidebut. Et kompromissløst psykologisk studie av et ruinert menneskeliv.

Jackie jobber som CCTV-operatør i Glasgow. Det vil si: hun har i oppgave å overvåke et belastet nabostrøk fra et kontrollrom. På monitorer kan hun se og zoome inn på alt som foregår innenfor de mange overvåkningskameraenes rekkevidde – og det er det meste. Hvis hun oppdager noe mistenkelig, skal hun kontakte politiet.

Red Road er opplagt et innspill i debatten om overvåkningssamfunnet vs. personvern. Historien tar utgangspunkt i det som er et vanlig argument i mot overvåkning av det offentlige rom: hva om personene som har tilgang på overvåkningsmaterialet misbruker informasjonen de får tilgang til?

En kveldsvakt oppdager filmens hovedperson, Jackie, en kjent mannsskikkelse på en av monitorene. Hun begynner instinktivt å forfølge ham med alle kameraene, i private ærend og på jobb. Filmen forteller ingenting om hvem han er eller hvordan Jackie kjenner ham. Men når hun også begynner å forfølge ham i virkeligheten, etter å ha hentet ut informasjon om hvor han bor og jobber, forstår vi at beveggrunnene er motivert av hat omkring en dyster bakgrunn. En bakgrunn som ikke blir avslørt før i siste akt.

Red Road er laget av en kvinne og handler om en kvinne, og har sånn sett allerede en positiv verdi gjennom å ha et perspektiv vi altfor sjeldent får oppleve på kino. At filmen i tillegg er et sterkt medrivende sosialrealistisk spenningsdrama, ispedd en presis samfunnskritisk brodd, gjør det hele enda bedre.

Filmen kan for så vidt oppleves som noe tung, både i innhold og ved et senket tempo. Men Andrea Arnold gjør fortellergrep som hele tiden skaper nysgjerrighet, mens voyeurisme i seg selv alltid er fengende tematikk. Og rundt dette maler Arnold en gjennomgående foruroligende stemning som kjennes dypt i magen. Selv om filmen er stillfarende, er innholdet så sterkt og direkte at det er umulig å forholde seg passiv.

Det handler om en kvinne fortapt i bunnløs sorg som etter hvert får utløp for dette i desperate og destruktive handlinger. Det er den motivasjonen som driver handlingen fremover.

Men samtidig fungerer altså filmen som en slags kommentar til hvordan samfunnet i økende grad blir gjenstand for overvåkning, og hvordan dette kan brukes og misbrukes av de som har tilgang til det. Storbritannia har angivelig hele 4.2 millioner slike kameraer, noe som tilsvarer ca 20 % av all verdens overvåkningskameraer (CCTV) eller ett kamera per fjortende innbygger. Da jeg så filmen tenkte jeg at overvåkningen i Glasgow umulig kan være så omfattende som vist i denne filmen, men etterpå har jeg lest meg til at det faktisk er reelt. Det er både imponerende og skremmende å se hvor detaljert man går til verks for å overvåke hva du til enhver tid gjør og hvem du er sammen med…

Likevel er det historien om hovedpersonen, Jackie, som gjør sterkest inntrykk; hvilke valg hun tar underveis, og hva hun er villig til å ofre. Ukjente Kate Dickie gjør her en fremragende tolkning.

Filmen er sosialrealistisk mørk og sterk, men samtidig med en slags poetisk side. Spørsmål stilles og blir svevende i luften, det er opp til deg å besvare dem. Regi og foto er tett på karakterene, omtrent som en dokumentar, og tankene mine fløy i så henseende til Dead Man’s Shoes (2004). Det er noe erkebritisk og brutalt realistisk over reisen Andrea Arnold tar oss med på.

Det skal bli interessant å se hva som kommer ut av de to planlagte filmene som skal handle om samme karakterer (som er skapt av danske Lone Scherfig og Anders Thomas Jensen) som skal lages av andre debutantregissører i tiden som kommer. Et spennende prosjekt, der Lars von Trier og hans Zentropa er blant arkitektene.

Red Road er i skrivende stund å se på norske kinoer. Anbefales sterkt.

Vurdering: