Lars (Ryan Gosling) er en enkel og innesluttet sjel i en amerikansk småby. Han bor for seg selv i en garasje omgjort til leilighet ved siden av huset til sin bror og hans kone. Der holder han seg gjerne for seg selv, foruten når han pliktoppfyllende reiser til kontorjobben sin. Og det er på jobben en internettsurfende kollega tipser ham om et nettsted som selger såkalte anatomisk korrekt sexdukker. Lars spiller uinteressert, men en stund etter kommer det en stor pakke på døren.
Kort tid etter banker en oppspilt Lars på døra til sin bror og svigerinne, før han presenterer dem for sitt nye kvinnelige bekjentskap: Bianca. Der alle andre kun ser en dukke, er Bianca et levende menneske for Lars. Et menneske han ønsker å innlede et meningsfullt forhold til.
Lars and the Real Girl er en sjarmerende smal film om det å være annerledes. Om solidaritet og samhold som blomstrer i et lite samfunn. En herlig feel good-film med enestående spill av Ryan Gosling i den vanskelige hovedrollen. Hadde det ikke vært for at Gosling ble Oscar-nominert så sent som i fjor (for Half Nelson) ville han fått en nominasjon i år. Det er jeg ganske sikker på.
Lars er som karakter lett å like, en klassisk outsider. Vi lever oss inn i hans verden og forstår ham. Derfor forstår vi også hvordan hele lokalsamfunnet etter hvert omfavner Lars og Bianca med all mulig varme og forståelse. Alle ønsker Lars sitt beste.
Regissør Craig Gillespie finner en fin balanse mellom alvor og komedie. Jeg ble positivt overrasket over hvor nyansert og solid dette fungerer som drama, tatt historiens absurditet i betraktning. Samtidig er ikke historien verre enn at man humrer seg gjennom flere av sekvensene. Gillespie får god hjelp av skuespillerne: Ryan Gosling er allerede nevnt, men også Paul Schneider og Emily Mortimer bringer presis realisme inn i rollene som henholdsvis bror og svigerinne.
Historien trekkes ørlite for langt de siste 20 minuttene; det blir i overkant dramatisk, og man kjenner at det er ting som plutselig bryter med det som opp til da har vært en virkelighetsnær fortelling, tross alt.
Men etterpå er det ikke de få feilskjærene som huskes best fra filmen. Det er tankene om at man har fått oppleve noe genuint varmt og morsomt. En annerledes historie, fortalt med hjertet på rett plass.
Vurdering:
speilet.net 
Legg igjen en kommentar