Into the Wild (2007)

Sean Penn viste en dragning mot naturen i den fremragende spenningsfilmen The Pledge for noen år siden. Og med Into the Wild går han enda dypere og mer ambisiøst til verks i utforskningen av mennesket og naturen.

Filmen er basert på en bestselgerbok ført i pennen av Jon Krakauer, og tar for seg den lovende studenten Christopher McCandless (Emile Hirsch) som på 90-tallet plutselig bestemmer seg for å flykte fra foreldrenes klør og materialismens verden for å søke en indre ro i de mest ekstreme naturomgivelser. Målet er Alaska.

Christopher reiser alene, men på veien møter han en rekke personer på forskjellige steder. Mennesker som berører ham, kanskje mer enn han berører dem. Store deler av Into the Wild går med på å skildre denne reisen mot naturen, som like mye er en indre reise. Men Sean Penn gjør samtidig hyppige avstikkere i tid, både tilbakeblikk som gir oss informasjon om fortiden geleidet av søsterens (Jena Malone) fortellerstemme, og pek fremover mot Christophers endelige destinasjon.

Filmen har en ambisiøs struktur, men historien er også av den typen som fortelles best i omstokket kronologi. Sean Penn mister heller aldri fokus, og man får følelsen av å se en stramt regissert film som vet hva den vil i hver eneste scene, til tross for at den strekker seg utover nesten to og en halv time. Det føles aldri for langt.

Det som imidlertid plager meg litt er at Sean Penn har en tendens til å gjøre noen forenklinger, kanskje mest synlig i Christophers motivasjon. At han skal begi seg ut på det som i realiteten er en eksistensialistisk reise utelukkende fordi han fascineres av Jack London, foreldrene krangler og han vil ta avstand fra materialismen som omgir ham, føles noe lettvint. Kanskje blir Penn også litt for sympatisk på Christophers vegne, og det fratar ham en del mystikk og dybde som kunne gjort dette enda mer interessant. Sier jeg som ikke har lest boka eller har en fjerneste anelse om hvordan virkelighetens Christopher var…

Når det er sagt: Emile Hirsch gjør en fremragende tolkning som Christopher. Det begynner å bli en del år siden jeg «oppdaget» ham i The Dangerous Lives of Altar Boys, hvor han ut av intet imponerte vettet av meg. Siden har jeg ventet på det store gjennombruddet. Vel, her er det.

For å oppsummere:

Into the Wild er billedlig naturskjønn med imponerende skuespillere og en fascinerende historie. Likevel er det et eller annet som gjør at jeg ikke klarer å engasjere meg så mye som jeg kunne ønske i Christophers skjebne. Jeg forlot derfor Into the Wild med en litt betinget entusiasme: en veldig god film med et enda større potensial…

Vurdering: