Mystic River (2003)

Vurdering:

USA 2003 | Regi: Clint Eastwood | Spilletid: 137 min | IMDb

Mystic River åpner med bildene av tre gutter som spiller landhockey i gatene. Men idyll forvandles fort til det motsatte idet en bil stopper opp. En av guttene blir lurt med i baksetet, intetanende om at de i førersetet snart skal forgripe seg på ham.

Etter at tiden har gått og guttene blitt voksne, har de også vokst fra hverandre. Tim Robbins spiller mannen med den traumatiske fortiden, og det er han som blir mistenkt når et drap begås i nabolaget. Kevin Baconspiller sjefsetterforskeren som var en av de tre guttene i kameratgjengen. Den siste, spilt av Sean Penn, er offerets far. Et komplekst drama med masse følelser og psykologi involvert starter.

Clint Eastwood har laget en ambisiøs film. Det skal han ha. Stødig regiarbeid er det også. Dramaturgisk velfungerende og alt føles veldig korrekt. Kanskje litt for korrekt.

Filmen er basert på en bestselger av en roman, forfattet av Dennis Lehane, hvorpå Brian Helgeland har gjort verket om til et filmmanus. Helgeland gjorde det samme med James Ellroys L.A. Confidential for noen år siden, noe han vant en Oscar for. Helgeland skrev også manuset til Eastwoods forrige film, den langt mer middelmådige Blood Work (2002).

Mystic River favner bredt, noe som tildels også føles som et ørlite lite problem filmen drar med seg hele veien. Det er så mye som trekkes frem at man, på tross av filmens lengde, ikke rekker å gripe ordentlig fast i deler av plottet. Det kan virke som om Helgeland har ønsket å ta med alle bihistoriene fra romanen over til filmen. Film er imidlertid et helt annet medium, der det rett og slett ikke er rom for alle detaljer som finnes innbundet i ordinær bokstørrelse.

Filmen lider også litt under en nokså forutsigbar krimhistorie. Når undertegnede har «gjettet» seg til drapsmannen før halvtimen har gått (og jeg er vanligvis ikke noe god på sånt), ser man også fort hvor konstruert den biten av historien er. Men heldigvis har filmen mye mer ved seg enn et mord som skal løses, selv om det riktignok later til å være filmens hovedingrediens.

Dette var forsåvidt en noe negativ innledning på en anmeldelse av noe jeg faktisk anser som en meget god film. Årsaken er ikke bare den stødige regien, hvor en historie brettes ut uten at det tys til de voldsomme virkemidlene, men først og fremst grunnet ekstraordinære skuespillerprestasjoner som griper en. Sean Penn er skummelt god allerede fra første scene. Du ser at Jimmy Markum er en levende person, med et sinne og en personlighet som er forståelig og troverdig. Han gir liv til en karakter som virkelig er tredimensjonal.

Mystic River er utvilsomt et drama som drives frem på bakgrunn av karakterer vi utvikler et nyansert forhold til. Et karakterstudie som innbyr til utfordringer for skuespillerne, der det blir en enkel oppgave å skille de gode fra de mindre gode. Den oppgaven har Eastwood tatt på alvor. Kevin Bacon er god. Tim Robbins er enda bedre. Sistnevnte er kanskje ingen skuespiller med det store reportoaret, men i denne nedtonede settingen er han minst like fremragende som han var i The Shawshank Redemption. Disse tre utgjør trekløveret som binder filmen sammen. Men det er tvingende nødvendig med gode biroller for at det skal fungere i filmer som dette. Det har Mystic River. Marcia Gay Harden er (som alltid) spesielt god. Det lyser også av Laurence Fishburne, Laura Linney og Tom Guiry.

Mystic River er en mørk og trist film, der det sakte tempoet forsterker effekten av den tragiske historien. Dessverre står kanskje ikke avslutningen i stil med resten. Men etter å ha sett filmen for andre og tredje gang begynner også dét å gi god smak…