Vurdering:
USA 2004 | Regi: Clint Eastwood | Spilletid: 132 min | IMDb
Året etter det praktfulle thrillerdramaet Mystic River, er Clint Eastwood tilbake i regissørstolen med Million Dollar Baby.
Historien spinner rundt den aldrende boksetreneren Frankie (Clint Eastwood) og den fattige streberen Maggie (Hilary Swank) som mer enn alt ønsker å gjøre en karriere innen boksing. Det er interaksjonen mellom disse to karakterne som driver filmen fremover.
Det blir veldig fort tydelig at vi har å gjøre med en moden regissør som vet hvordan en god historie skal fortelles. Uten at det er pretensiøst dvelende, skrider filmen fremover i et behagelig, rolig tempo som gjør at vi kommer akkurat nok under huden på de to hovedpersonene. Når disse rollene samtidig er tolket med herlig nyanse av henholdsvis Eastwood og Swank, så blir det i sum fullkomment.
I begynnelsen kan man få inntrykk av at det ikke er noe mer i Eastwoods karakter enn en fordomsfull og gretten, gammel mann med en dyster forhistorie og et deterministisk syn på fremtiden. Men det ligger mer i Frankie enn som så, og Eastwood klarer å portrettere denne dybden. Spesielt den siste drøye halvtimen, hvor filmen har gjennomgått en særdeles vellykket tematisk tranformasjon, viser filmlegenden stor skuespillerkunst.
Samtidig er Hilary Swank minst like imponerende. Hun tok oss med storm da hun vant Oscar for sin fantastiske tolkning i Boys Don’t Cry (1999), men er om mulig enda bedre her, igjen i en krevende rolle. Swank har også gått inn for rollen rent fysisk, noe som sier en hel del om hennes genuine dedikasjon som skuespiller. Og om ikke det er nok, dukker alltid pålitelige Morgan Freeman opp i passende øyeblikk, som også i høyeste grad bidrar til å sette oss i den rette stemningen med sin karakteristisk behagelige og svært virkningsfulle voice-over..
Den rette atmosfæren blir vi også satt i ved at omtrent hele filmen foregår i mørke. Suveren lyssetting med gode kontraster gjør filmen til en visuell opplevelse. Melankoli på sitt beste.
Den største positive overraskelsen med Million Dollar Baby er imidlertid hvordan historien utvikler seg. Da jeg først leste om filmen tok jeg det for å være en erketypisk historie om en ung, kvinnelig bokser som mot alle odds kjemper seg opp og frem. «Litt Rocky, bare med ei jente». Så feil kunne jeg ta. Filmen utvikler seg etter hvert i en retning jeg slett ikke var forberedt på, uten at jeg skal gå nærmere inn på det.
Likte filmen helt til den skiftet kurs. Hvordan det hele skjedde ble for idiotisk for min del. Hadde det skjedd på en annen måte, så greit.