The X-Files: I Want to Believe (2008)

Jeg ønser å tro at X-Files hadde mer å by på enn dette da jeg satt skrekkslagen og klistret til tv-skjermen sene torsdagskvelder på 90-tallet.

Agentene Fox Mulder og Dana Scully er tilbake på filmduken –10 år siden den populære tv-serien først ble gjort til film, uten at jeg var overbegeistret den gang heller. Til forskjell fra da, står serieskaper Chris Carter selv for regi denne gangen. Manuset har han snekret sammen med folk som også skrev for serien på 90-tallet.

Derfor er jeg også litt ekstra forbauset og skuffet over at jeg aldri fikk den gode X-Files-følelsen av å se denne filmen. Dette kunne da like gjerne vært en story hentet fra en hvilken som helst annen spenningsfilm de siste årene?

Fundamentet i serien var forholdet mellom den troende Fox Mulder (David Duchovny) og tvileren Dana Scully (Gillian Anderson). Alt var bygget opp rundt dette. Da er det ganske oppsiktsvekkende at filmen langt på vei distanserer seg fra den karakteristiske dynamikken og kjemien mellom Mulder og Scully. Isteden brukes Amanda Peet i en større rolle som FBI-agent i tospann med Duchovny, uten at det funker veldig godt.

Filmen byr likevel på grei underholdning, selv om det føles som plankekjøring fra start til slutt. Det tas få sjanser. Det er ingen store overraskelser, ingen snikende uhygge, fascinerende og halvveis troverdige konspirasjonsteorier, ingen følelse av total paranoia. Man blir ikke skremt. Mye av det som gjorde X-Files til X-Files er slipt vekk, og da står man kun igjen med en veldig medioker spenningsfilm. En snill femmer på skalaen.