Tropa de Elite (2007)

Den notorisk kriminelle skyggesiden av Rio de Janeiro, gjennomsyret av korrupsjon og dominert av våpenfikserte gjenger, skisseres med rå og usminket realisme i José Padilhas (Ônibus 174) prisvinnende Tropa de Elite. Nå er filmen å se på norske kinoer.

Og det du får se er en innbitt, voldelig og dypt samfunnsrefsende skildring av den uunngåelig brutale gatekrigen i favelaene; der politiet har resignert og narkotikabaronene holder kvelertak på de fattige beboerne. BOP er elitestyrken som rykker inn når politiet ikke strekker til, noe som skjer ofte.

Før paven skal besøke Rio må slummen spyles fri for kriminelle narkolangere. Sentralt i aksjonen står vordende far og BOP-kaptein Nascimento (Wagner Moura) på jakt etter sin etterfølger. Nascimento ønsker være i live når han blir far for første gang.

Tropa de Elite er sterkest når den visuelt beskriver en total desperasjon. Det gjør den ved å tegne et skittent bilde av virkeligheten, skjære bort all empati og få oss til å føle hverdagens håpløshet på kroppen. Historien er virkningsfullt fortalt med Nascimentos stemme, assistert av et hektisk og dokumentarisk filmspråk.

Det er mye som foregår og pustepausene er få; kamera haster fra situasjon til situasjon, er hele tiden tett og intenst opp i ansiktene med en forrykende energi i klippingen (uten at filmen føles klippet i stykker til et meningsløst filmatisk kaos slik Tony Scott ville gjort det).

Tropa de Elite er en filmteknisk innertier. Lyden er dynamisk og dirrende intenst til stede hele veien med tunge beats, bass og lyden av kuleregn som fra en krigsslagmark. Volden gjør inntrykk når den kommer så tett på kroppen. Filmfotografisk er Walter Carvalho også på høyden av det han gjorde i Carandiru og vakre Central do Brasil.

Til slutt er en sammenligning med Cidade de Deus ikke til å komme utenom. Begge filmene tar for seg fattigdom og kriminalitet i slumstrøkene av Rio de Janeiro, med filmteknisk tilsvarende uttrykk, og med flere av de samme aktørene bak kamera. Tropa de Elite byr imidlertid på et utfyllende perspektiv; filmen fortelles fra den andre siden av loven, men da også som et vitnesbyrd på at den kompromissløse brutaliteten og empatimanglende holdningen finnes på begge sider. Anbefales.