En Robert De Niro/Al Pacino-gjenforening burde være årets filmatiske høydepunkt. Isteden har Righteous Kill endt opp som et gedigent mageplask, og forsterket inntrykket av to legender absorbert av hollywoodsk middelmådighet på sitt verste.
Én indikasjon på at dette neppe kom til å bli en ny Heat: Jon Avnet. En regissør som dokumenterte sin middelmådighet med thrilleren 88 Minutes fra 2007. En film gjennomsyret av komplett visjonsløs regi og intetsigende manus. Men likefullt med Al Pacino på rollelisten. Det som er mest urovekkende er hvordan Pacino på et eller annet tidspunkt må ha tenkt: denne mannen vil jeg lage film med igjen!
Noen har også overtalt Robert De Niro til å bli med på laget, sammen med 50 Cent, bare for å gjøre det hele enda mer underlig.
Historien er skrevet av manusforfatteren bak Inside Man, og den Spike Lee-regisserte ransfilmen har klare likhetstrekk med Righteous Kill i struktur og stil. Avnet klarer imidlertid ikke å skjule det nitriste manuset bak en lekker fasade, slik Spike Lee var i stand til (selv om manuset i Inside Man klart overgår dette).
Det nytter heller ikke å dytte frem Pacino og De Niro i håp om at det skal gå bra av seg selv. Visst finner jeg en barnslig glede i å se legendene side om side i åpningsminuttene før filmen har satt seg. Men fascinasjonen forsvinner raskt når man innser hvor ting bærer hen, og det gjør man tidlig.
Righteous Kill er blottet for alt som heter særpreg. Verken De Niro eller Pacino utfordres, og som publikum lider man dobbelt av å oppleve filmens manglende originalitet i kombinasjon med hvordan to grandiose kapasiteter lar seg bli misbrukt.
I tillegg har Vantage Point med dette fått uventet skarp konkurranse i kampen om årets dummeste plot-twist.
speilet.net 
Begge herrene burde ha lagt karrieren på hylla. Det ser ut som om De Niro kanskje har litt til å by på. Det har ikke Pacino som er et trist syn om dagen. Hvorfor ike slutte på topp? Penger skulle man tro begge to hadde nok av.