Sztuczki (2007)

Sztuczki, med den norske tittelen En magisk sommer, har funnet veien til norske kinoer.

I en avsidesliggende polsk industriby bor den seks år gamle gutten Stefek (Damian Ul) sammen med sin mor og storesøster. Mens moren og søsteren er opptatt på dagtid, og faren har reist fra familien for mange år siden, overlates Stefek til seg selv i hverdagen.

En dag mens Stefek leker ved togperrongen oppdager han noe kjent med ansiktet til en mann som venter på toget. Kan det være faren?

Dette er en av årets mest bortgjemte godbiter. Aftenposten-anmelder Per Haddal har riktignok reklamert fint for filmen med å trille terningen til seks i forbindelse med norgespremieren i september. Men jeg har likevel hørt bemerkelsesverdig lite snakk om Sztuczki. På den andre siden: polsk film klarer som regel å unngå avisforsidene.

Sztuczki er av natur heller ingen film som stjeler overskriftene. Til det er den for hverdagslig, for sympatisk og lite kontroversiell. Dermed blir man også litt fort ferdig med den. Etter noen uker har jeg glemt mye av det som gjorde at jeg trykket den til mitt bryst der og da. Filmen har ingen utpreget varig effekt, og derfor klarer jeg heller ikke å være like entusiastisk som Haddal. Sztuczki når ikke helt til topps på skalaen.

Likevel er det en særdeles fin liten film.

Damian Ul er et funn som lille Stefek i hovedrollen. Historien skildres med lun varme, et skrått og ufarliggjørende humoristisk blikk, men også med spor av alvor. Innrammet i nydelig foto og scenografi, er dette en oppveksthistorie som klarer nettopp det å fange bildene av en magisk sommer.