Året er 1981. 12 år gamle Oskar (Kåre Hedebrant) bor sammen med moren i en blokkleilighet i en sliten svensk forstad. På fritiden samler han på gamle avisutklipp fra drap og voldelige hendelser. Han mobbes på skolen og har ingen venner. Inntil en jevnaldrende jente, Eli (Lina Leandersson), flytter inn i naboleiligheten.
Låt den rätte komma in bygger på en kritikerrost bok av John Ajvide Lindqvist, som også har skrevet filmmanuset, og er regissert av Tomas Alfredson (Fyra nyanser av brunt).
Og hvilken film!
Mørk sosialrealisme krysset med vampyrfilmsjangerens overnaturlighet. Det virker utenkelig at en slik sjangerblanding kan resultere i noe så dypt medrivende som Låt den rätte komma in.
I bunn ligger en øm og trist oppvekstskildring fra et vinterlagt svensk lokalsamfunn. Scenografien er usannsynlig vakkert fotografert. Men det er den melankolske historien om to «outsidere» som finner hverandre, som berører aller sterkest. Fordi forholdet er så sensitivt og taktfullt skildret, og fordi de to barneskuespillerne er helt fantastiske.
Tomas Alfredsons filmspråk har en gjennomgående neddempet tone, hvor stillheten fremhever de magiske øyeblikkene; enten det er i det menneskelige forholdet mellom barna, eller når historien umerkelig tar oss over i vampyrmytenes verden.
Uten å ha lest boka (den står i hylla) føles det som Alfredson har klart å overføre den dimensjonen som vanligvis går tapt i en historie i overgangen fra litteratur til film. Resultatet er årets sterkeste filmfortelling.
speilet.net 
Ble ferdig med boka for ikke altfor lenge siden og ble veldig imponert. I tilegg er det stort sett bare godord jeg har hørt om adapsjonen, så jeg ser fram til å se den!
For meg var dette et nokså klart eksempel på at filmen er bedre enn boka. For ikke å virke negativ bør jeg vel si – enda bedre. De valg som regissør og manusforfatter har gjort virket å være de eksakt riktige adapsjonsmessig. Årets beste film.