Jeg finner igjen lite av det som gjorde meg til stor beundrer av Claude Chabrol i veteranens seneste film, The Girl Cut in Two (La Fille coupée en deux).
Fotogene Ludivine Sagnier spiller den unge kvinnen, Gabrielle Aurore Deneige, som begjæres av to menn som vil ha mer enn hver sin del av henne.
Chabrol trekker oss inn i sofistikerte kretser av kulturskikkelser i fransk borgerklasse. Gabrielle er en vakker værdame på tv som på grunn av sin popularitet forfremmes og får sitt eget program. François Berléand spiller en anerkjent fransk forfatter, som på tross av sitt tilsynelatende trofaste ekteskap, har en sterk trang til å ligge med langt yngre kvinner – som Gabrielle – og utnytter sjansen når den byr seg.
De innleder et forhold, først seksuelt, inntil ting eskalerer til det problematiske når en ung rikmannssønn av en playboy (Benoît Magimel) også vil ha sin bit av henne.
Filmen bygger seg opp som en slags fransk vri på Woody Allens Match Point; skarpe observasjoner av kjærlighet og intriger i et sofistikert miljø, der en ulmende uhygge gradvis nærmer seg overflaten i et morbid klimaks.
Men dessverre snubler Chabrol i karakterportrettene. Det er vanskelig å tro på, føle med eller forstå noen av de tre hovedpersonene.
Filmen forblir uengasjerende og lite spennende med en usjarmerende, påtatt eleganse. Det er filmfotografisk pent, men bildene er tannløse fordi karakterene og innholdet har så lite av interesse å by på.
Claude Chabrol vil for alltid være «den franske Alfred Hitchcock» – men dette er ikke filmen du vil huske ham for.
speilet.net 
Legg igjen en kommentar