Strømmetipset: «Merry Christmas Mr. Lawrence»

«Strømmetipset» er beskrivende i seg selv — en spalte med jevnlige tips til filmer, eventuelt tv-serier, som der og da er tilgjengelig et sted i strømmejungelen og fortjener din oppmerksomhet.


Hva: Merry Christmas Mr. Lawrence (1983)
Hvem: Av Nagisa Ôshima. Med David Bowie, Tom Conti, Ryuichi Sakamoto
Hvor: Viaplay
Hvorfor: Fordi David Bowie gjør en av sine fineste rolleprestasjoner, og jula føles som en passende anledning til å finne frem dette egenartedede krigsfangedramaet som i liten grad handler om feiring av julehøytiden.
Criterion-utgitt

«Merry Christmas Mr. Lawrence» er regissert av Nagisa Ôshima, en filmskaper som forut for 1980-tallet hadde etablert seg som en av de mest toneangivende, radikale filmskaperne i Japan (gjerne omtalt som «Østens Godard») med «In the Realm of the Senses» fra 1976 som et hovedverk i sin produktive karriere.

Filmen ligger ganske fjernt fra Ôshimas eksperimentelle bakgrunn, og umiddelbart glir den mer i retning av et konvensjonelt fangedrama fra 2. verdenskrig.

Det er imidlertid en besynderlig og høyinteressant rollebesetning her: Det vestlige popikonet David Bowie spiller mot Ryuichi Sakamoto – det japanske popikonet av samme tid som også har skrevet filmens musikk. Med disse aktørene setter Ôshima også to kulturer opp mot hverandre. Innenfor rammene av en krigsfangeleir, utspilles en japansk og britisk kulturkamp hvor moral og ærgjerrighet settes på prøve. Ved første øyekast kan «Merry Christmas Mr. Lawrence» virke som en film som gir et uheldig stereotypisk og lettvint bilde av den japanske kulturen knyttet til maskulinitet, ære og harakiri – av den typen som en ikke-japansk filmskaper overhodet ikke ville ha sluppet unna med. Det er imidlertid tydelig at Nagisa Ôshima nettopp oppsøker denne fremstillingen som en nasjonal provokasjon, der synet på homofili og maskulinitet, ære knyttet til selvdrap, bevisst tydeliggjøres som en utfordring til et hjemlig publikum. I rollebesetningen er det også funnet plass til en beinhard Takeshi Kitano, som i den påfølgende tiden skulle vokse til å bli japansk film aller største ikon, mens Tom Conti er solid i rollen som britisk offiser med kjennskap til det japanske språket og kulturen, og som fungerer som en brobygger mellom de to leirene når splid eller misforståelser oppstår.

Målt som helhet er «Merry Christmas Mr. Lawrence» muligens noe ensidig, men også et dypt fascinerende, idiosynkratisk og særegent filmverk. David Bowie utstråler en slags spirituell, trollbindende og karismatisk tilstedeværelse som opphøyer karakteren til en nærmest religiøs skikkelse. Det er også en film ladet med homoerotiske undertoner, spilt av ikoniske popstjerner fra vest mot øst, satt til en krigsfangeleir med en viss form for julestemning. Så, kanskje er det ikke fullt så konvensjonelt likevel?

«Merry Christmas Mr. Lawrence» har mye å by på, inkludert noen utrolig corny – men likevel rørende – flashbacks, og til slutt en ganske naiv, men fin tilnærming til den kulturelle- og identitetskampen som foregår foran kamera.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere liker dette: