Peter Bogdanovich er død (1939-2022)

Peter Bogdanovich ble 82 år.

Den allsidige filmpersonligheten som beriket amerikansk filmkultur gjennom flere tiår som regissør, skuespiller, kritiker og filmhistoriker har definitivt satt fotavtrykk og etterlater en rik arv.

Etter inspirasjon fra franske nybølgefilmskapere som Francois Truffaut, som gikk fra innflytelsesrike kritikerroller for Cahiers du Cinema til regissørvirket, hadde Bogdanovich utviklet renommé som en sterk teoretisk filmkritiker før han under Roger Cormans vinger selv tok steget ut som utøvende filmskaper. Bogdanovich utviklet i denne perioden også et nært vennskap med Orson Welles, og i 1992 utga han som forfatter boken «This is Orson Welles». Som filmskaper var også Bogdanovich inspirert av Welles, som da han kun 32 år gammel regisserte det som skulle bli hans mest betydelige verk gjennom hele karrieren i den fantastiske «The Last Picture Show». Bogdanovich fikk umiddelbar og fortjent anerkjennelse, noe som også kom til uttrykk med dobbel Oscar-nominasjon, både for beste regi og manus. Før det hadde han i 1968 allerede levert en helt eksepsjonelt imponerende regidebut med «Targets» som tilhører filmhistoriens fremste debutverk.


Bogdanovich fulgte opp det erkeamerikanske oppvekstportrettet i «The Last Picture Show» med den suksessfulle komedien «What’s Up Doc?» med Barbra Streisand, også den en film i tydelig amerikansk tradisjon. I denne vitale New Hollywood-fasen seilet Bogdanovich opp som en betydelig stemme innen amerikansk film – en posisjon han befestet i 1973 med «Paper Moon».

På 1980-tallet gjorde han seg bemerket med det ofte undervurderte dramaet «Mask» med en praktfull Cher. I forbindelse med fjorårets listepresentasjon av de beste filmene fra 1980-tallet, skrev Speilet følgende i omtalen om nettopp «Mask»:

Peter Bogdanovich lagde tidlig på 1970-tallet en av de virkelig store coming-of-age-sagaene i amerikansk småbylandskap som er festet til film noen gang i den flotte «The Last Picture Show». I «Mask» fra 1985 viderefører den tidligere filmkritikeren mange av de samme ikoniske, amerikanske motivene i en ny hjertevarm og genuin oppvekstskildring. Bogdanovich leverer et sterkt og sårt drama, der de fleste klisjeer unngås i et manus, og med et skuespill, som treffer de emosjonelle notene med presis tyngde. Den stadig undervurderte Cher leverer en av sine fineste tolkninger (på tross av at innspillingen var preget av konflikt med Bogdanovich), mens vi også får se en av de tøffeste skuespillerne gjennom hele 80-tallet i den ofte oversette Sam Elliott, og ikke minst Eric Stoltz bak den oscarvinnende kostymerte masken, som gir alt av seg selv i et følelsesladet spill som gjør «Mask» til et både rørende og troverdig stykke film.

Senere i karrieren ble Peter Bogdanovich stadig sterkere knyttet til ulike prosjekter innen tv-arbeid, både foran og bak kamera. Aller mest eksponert ble han gjennom den sentrale psykologrollen som dr. Elliot Kupferberg i «The Sopranos». På 2000-tallet ble han på nytt også en viktig stemme som filmformidler gjennom ulike kanaler.

Hans siste spillefilm som regissør skulle bli komedien «She’s Funny That Way» i 2014, deretter et dokumentarverk om Buster Keaton i 2018 («The Great Buster Keaton»).

Peter Bogdanovich døde av naturlige årsaker i eget hjem i Los Angeles i en alder av 82 år.
 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s