«Farvel til Monica Vitti, farvel til dronningen av italiensk film. I dag er en virkelig trist dag. En stor artist og en stor italiener er borte». Ordene tilhører den italienske kulturministeren i anledning bortgangen til Monica Vitti som ble 90 år.
Maria Luisa Ceciarelli, som var hennes egentlige navn, vokste opp i Roma under 2. verdenskrig. Mens bombene falt og folk søkte tilflukt, forteller historien at den unge skuespillerspiren underholdt de rundt henne med improvisert teater. Det var også gjennom teateret hun først bemerket seg på kulturscenen, og hvor hun ble oppdaget av Michelangelo Antonioni som brakte henne til filmens verden og gjorde henne til «dronningen av italiensk film» på 1960-tallet.
Det er utvilsomt at de flest cineaster har et forhold til Monica Vitti nettopp etter å ha opplevd hennes unike aura og magnetiske tilstedeværelse for Michelangelo Antonioni i den svimlende rekken av mesterverk som var «L’Avventura» (1960), «La notte» (1961), «L’Eclisse» (1962) og «Il deserto rosso» (1964) – et konsentrat av et kunstnerisk samarbeid som tåler sammenligning med de ypperste eksempler i filmhistorien. Det er naturligvis for dette samarbeidet og disse filmene at en samlet filmverden vil huske Monica Vitti, og som sementerte henne som et internasjonalt filmikon.
I hjemlandet, Italia, sjonglerte hun etter hvert karrieren som Antonionis muse med en produktiv karriere i mer lystbetonte filmproduksjoner der hun kunne uttrykke sitt komiske talent – ofte i samspill med Alberto Sordi. Den første engelskspråklige filmen kom i 1966 med Modesty Blaise», en James Bond-inspirert komedie av Joseph Losey, men Vitti skulle aldri markere seg som Hollywood-skuespiller. Det var på det europeiske kontinentet hun skulle bygge karrieren. Etter at det unike Antonioni-partnerskapet på 60-tallet ebbet ut, skulle hun altså som oftest bli å se i sjangerfilmer utnyttet for sitt komiske talent eller sin slående vakkerhet. I denne perioden var hun blant annet å se i Ettore Scola-komedien «The Pizza Triangle» fra 1970 der hun spilte mot Marcelo Mastroianni, slik hun tidligere gjorde i «La notte» (kanskje den beste av dem alle). Hun hadde også en mindre medvirkning i Luis Buñuels surrealistiske storverk «La fantôme de la liberté» (1974). I 1980 ble hun gjenforent med Antonioni i hans «Il mistero di Oberwald». Ti år senere forsøkte hun seg selv som regissør med «Scandalo segreto», der hun spilte selv mot Elliot Gould, uten nevneverdig suksess.
Monica Vitti forsvant ut av offentligheten tidlig på 2000-tallet med progredierende sykdom, inntil hun døde i en alder av 90 år onsdag 2. februar 2022.
speilet.net 
Legg igjen en kommentar