Jacques Perrin er død (1941-2022)

Den franske skuespilleren og filmskaperen Jacques Perrin er død i en alder av 80 år.

Det var familien som fredag kunngjorde den triste nyheten om at skuespilleren døde torsdag 21. april i Paris under fredelige omstendigheter.

Perrin rakk å spille i mer enn 70 filmer over en omfangsrik og sterk skuespillerkarriere som strakk seg fra til 1950-tallet og helt frem til i år hvor han spilte i dramathrilleren «Goliath» av Frédéric Tellier.

Den første store rollen skulle komme i Valerio Zurlinis nydelige «Piken med kofferten» (La ragazza con la valigia) i 1961 der han i rollen som uskyldig lillebror blir totalt oppslukt av en vakker kvinne spilt av Claudia Cardinale i startgropen av egen karriere. På dette tidspunktet var unge Jacques Perrin kjennetegnet av et gutteaktig, pent ansikt og myk stemme – som kontrast til det grå-hvite håret som i senere tid har kjennetegnet ham fysisk. Perrin fortsatte året etter å jobbe med Zurlini, da mot selveste Marcello Mastroianni i den emosjonelt sterke «Family Diary». Da han i 1963 spilte plaget sønn i Mauro Bolognini-mesterverket «La corruzione» hadde han allerede utmerket og etablert seg som en av de store fremadstormende skuespillerne i italiensk film, dog med fransk pass.

Gjennom karrieren, som løp over flere tiår og epoker, samarbeidet den respekterte skuespilleren med flere betydningsfulle europeiske filmskapere: Fra nevnte Valerio Zurlini og Mauro Bolognini på italiensk grunn, via fascinerende filmkunstnere som Walerian Borowczyk og Margarathe von Trotta, til landsmenn som Henri-Georges Clouzot, Claude Chabrol og Jacques Demy. Likevel er det utvilsomt at det for de fleste vil være hans rolletolkning i «Cinema Paradiso» av Giuseppe Tornatore som huskes best, der Perrin til evig tid vil minnes som den voksne filmskaperen som reflekterer over egen barndom i slutten av det unisont bejublede og nostalgiske italienske storverket.

Samtidig hadde Jacques Perrin over lang tid og flere produksjoner et nært samarbeid med greske Costa-Gavras. Allerede i 1969 møttes deres veier da en 28 år gammel Perrin var med på produsentlaget i skapelsen av mesterverket «Z», som han også medvirket i foran kamera. Perrin var deretter kunstnerisk partner med Costa-Gavras på flere produksjoner. Han var også viktig bakmann som produsent på «Mathieu og korguttene» fra 2004 som ble regissert av Christophe Barratier, nevø av Jacques Perrin.

Perrin har også etterlatt avtrykk som dokumentarist, ikke minst i kraft av «Le peuple migrateur» fra 2001 som han både skrev, regisserte, produserte og hadde fortellerstemmen til – et verk som ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. Da hadde han også allerede opplevd stor suksess med dokumentaren «Microcosmos» fra 1996 som produsent og fortellerstemme.

Nå har altså stemmen og ansiktet til Jacques Perrin gått ut av tiden. Men i likhet med andre store kunstnere, etterlater han heldigvis en arv som fortsetter å leve.

For eksempel kan du benytte anledning til å søke opp det fine krigsdramaet «Demarkasjonslinjen» («La ligne de démarcation») fra 1966 av Claude Chabrol med nettopp Jacques Perrin i en birolle neste gang du logger på Netflix. Det er bedre enn det meste annet som ligger der.