Strømmetipset: Claude Chabrol

«Strømmetipset» er beskrivende i seg selv — en spalte med jevnlige tips til filmer, eventuelt tv-serier, som der og da er tilgjengelig et sted i strømmejungelen og fortjener din oppmerksomhet.


Hva: En rekke filmer av Claude Chabrol
Hvem: Claude Chabrol
Hvor: Netflix og MUBI
Hvorfor: Fordi Claude Chabrol kanskje er den franske nybølgens mest undervurderte filmskaper, og i hvert fall av de mest produktive som leverte interessante bidrag til filmkulturen fra 1950-tallet til etter tusenårsskiftet. Om storhetstiden var sent på 1960-tallet og inn i 70-årene, er det dessverre ikke filmer fra den epoken som først og fremst er tilgjengelig på strømmetjenestene. Men Chabrols omfattende filmografi rommer heldigvis også interessante verk fra regissørens øvrige katalogsider. Både Netflix og MUBI har i skrivende stund en håndfull titler tilgjengelige, fra de mer formative årene på 1950- og 60-tallet og frem til eksempler på rendyrkede psykologiske thrillere på 90-tallet som har fått mindre oppmerksomhet enn fortjent. Teksten nedenfor er et forsøk på å gi en lettere bistand til manøvrering mellom de ulike titlene.
«Venninnene» (tilgjengelig på Netflix)

Claude Chabrol var en av pionerene fra den franske nybølgen, tidlig tatt inn i skribentvarmen av Cahiers du Cinema med Godard, Truffaut, Rohmer og Rivette, og som med det har medvirket sterkt til videreutvikling av film som kunstform. Chabrol var samtidig blant bevegelsens mest aktive regissører med over femti spillefilmproduksjoner under beltet før han døde i 2010.

På sitt aller mest vitale var nok Chabrol på slutten av 1960-tallet med en serie helstøpte, perfeksjonerte verk av psykologiske thrillere som fremdeles står som noe av det beste som er lagd i sin sjanger. Men også foruten en håndfull blendende mesterverk fra denne avgrensede perioden, er det fullt mulig å finne interessante og virkelig gode Chabrol-verk også utover det. Og mange av disse er nå heldigvis bare et tastetrykk (og et abonnement eller to) unna!

Claude Chabrol med Jean-Pierre Melville og Jean-Luc Godard

Den genuint filminteresserte vil gjerne kunne hevde at strømmefilmtjenestene typisk har et kjedelig og begrenset filmutvalg, særlig når det kommer til filmhistorisk eller kunstnerisk kvalitet utover de vedtatte klassikerne (gjerne engelskspråklige). Med unntak av MUBI, som jo spesifikt retter seg mot et særlig filminteressert publikum, er det også en betimelig kritikk. Det er også én av grunnene til at fysisk format fremdeles er essensiell for oss som er særlig glad i film. På en annen siden; når det faktisk er mulig å finne et tosifret antall Claude Chabrol-filmer fordelt på kun to strømmetjenester, der folkekjære Netflix har flere, så det løftes frem og formidles.

Mens MUBI har tilgjengelig flere av franskmannens nyere filmer, det vil si fra 80-tallet og senere, er det i Netflix mulig å søke seg tilbake til noen av hans tidligere verk fra tidlig 60-tall. Etter å ha skrevet, produsert og regissert «Le Beau Serge» i 1958, en film som ofte trekkes frem som det aller første nybølge-verket, og videre markert seg med den mer lekne «Les Cousins» med mange av de samme skuespillerne i 1959, var Claude Chabrol ved inngangen til 60-tallet av kontinentets mest lovende unge filmskapere. Han fulgte opp med «A Double Tour», som skulle bli Chabrols vei inn i thrillersjangeren der han senere skulle spesialisere seg. Den tidligste Chabrol-tittelen det er mulige å søke seg frem til i Netflix-katalogen er imidlertid «Les Bonnes Femmes» («Venninnene») fra 1960 – en film som følger livene til fire unge kvinner som jobber sammen i en Paris-forretning. Det er ikke en film preget av iboende spenningskurve, men som snarere utspilles som et lystbetont blikk på kvinnenes varierte kjærlighetsliv preget av kortvarige forhold i en komedie/dramasetting. Her er Chabrols filmspråk lenende mot dokumentariske grep i observasjonsevnen av de unge kvinnenes virkelighetsfølende opplevelser fra intime nattklubber til hverdagsprat på arbeidsplassen. Det er en av Chabrols mer realistiske og mindre plottorienterte filmer. I den påfølgende «L’oeil du Malin» fra 1962 (som også er å finne på Netflx) søker franskmannen mer mot et psykologisk thrillerlandskap, men det er en vei brolagt av en eksperimentell kunstnerisk filmøvelse med et stilistisk utforskende fokus. Året etter gjorde han det mer konvensjonelle seriemorderportrettet «Landru» (også kjent under den engelskspråklige tittelen «Bluebird») som også er å finne på Netflix – om en respektabel og veltalende middelaldrende mann som med kløkt tilnærmer seg anstendige kvinner før han i det stille tar livene deres og brenner kroppene. Filmatiseringen av den parisiske seriemorderen som regjerte i den franske hovedstaden på 1920-tallet, er like avmålt og elegant som tittelfiguren, men kan også tidvis virke filmatisk klønete og datert.

«L’oeil du Malin» (tilgjengelig på Netflix)

Om «Landru» er en del av Chabrols katalog over historiefortellinger med næring hentet fra virkelighetens mørke fortid, er det også tilfelle for «La ligne de Demarcation» fra 1966 som også er å se på Netflix – et krigsdrama med Jean Seberg (samt nylig avdøde Jacques Perrin i en birolle). Dette skulle bli Chabrols første og eneste krigsfilmskildring, der søkelyset settes på heroiske motstandsaktiviteter i et nazistokkupert Frankrike under 2. verdenskrig. Det er et stødig levert verk, men med liten filmspråklig risiko som tilbyr en skildring av godhet og ondskap som kan grense til det karikerte eller i hvert fall veldig forventede.

Den produktive franskmannen jobbet iherdig med flere prosjekter gjennom disse årene, men hele veien i skyggen av mer prominente nybølge-venner som Truffaut og Godard. Det var først helt mot slutten av 1960-årene at Chabrol perfeksjonerte sin filmatiske signatur gjennom en serie særdeles raffinerte psykologiske thrillere. Dessverre er nettopp denne gullalderen i Chabrols karriere fraværende fra strømmetjenestene, og må per nå isteden oppsøkes på fysisk format.

«Landru» (tilgjengelig på Netflix)

Der Netflix har tilgjengeliggjort flere av Chabrols tidligere verk, finner man på MUBI primært «nyere» utdrag fra Chabrol-katalogen, typisk fra 80-årene og senere (foruten et par av 50-tallsproduksjonene). Dessverre er nettopp denne perioden preget av en del middelmådige bedrifter fra den piperøykende franskmannen, som i kriminaldramaet «Cop au vin» fra 1985, som både er skrevet, spilt og iscenesatt som en ordinær tv-krim. Derimot skal «Masques» fra 1987 angivelig være bedre som en Hitchcock-inspirert spenningsfilm, men undertegnede har foreløpig ikke rukket å komme til den. Til slutt er «Une affaire de femmes» (eller «Story of Women») fra 1988 med Isabelle Huppert naturlig å fremheve av Chabrol-filmer som er kurert til oss av MUBI. Dette føles imidlertid mer som en sterk Huppert-rolletolkning enn et betydningsfullt auteur-verk av Chabrol, men den sannhetsbaserte historien fra krigsdagene på 40-tallet er sterkt formidlet på konvensjonelt manøver.

Chabrol jobbet siden 80-årene ofte tett med Isabelle Huppert, og MUBI gir oss også muligheten til å se «The Swindle» fra 1997 som er en snedig og halvveis vellykket thriller. Langt mer enn halvveis vellykket er dog det udiskutable Chabrol/Huppert-høydepunktet kom med «Le ceremonie» i 1995 der både filmspråk og suspense-formidling tåler sammenligning med verkene i Chabrols storhetstid. Med et enkelt premiss konstrueres atmosfære og basal spenning med et samtidig sobert og sofistikert filmarbeid – en av 90-tallets sterkeste og i hvert fall mest undervurderte thrillere. I tillegg til en lysende Huppert, kunne også «Le ceremonie» skilte med Sandrine Bonnaires sterke tilstedeværelse (som også bekler hovedrollen i «The Color of Lies» fra 1999 som er mulig å se på MUBI). Samme plattform kan også by på «Merci pour le chocolat» fra 2000, igjen med Isabelle Huppert, som i høyeste grad også er en solid, sen psykologisk thriller fra veteranen Chabrol.

«La ceremonie» (tilgjengelig på MUBI)

Til slutt er «L’enfer» («Hell» / «Torment»), på MUBI, fra 1994 en genuin anbefaling. Dette er filmen som landsmann Henri-Georges Clouzot påbegynte flere tiår tidligere uten å bli ferdig før han døde, og som først på 90-tallet altså ble bearbeidet og filmatisk sluttført av Chabrol i storform. Resultatet er et mettende psykologisk drama om paranoia, besettelse og snikende mystikk – i en mer realistisk og mindre visuell utforskning enn retningen Clouzot skal ha pekt ut for prosjektet.

Kort oppsummert: Se «Venninnene» og « L’oeil du Malin» på Netflix for spennende innblikk i Chabrols tilblivelse som betydelig filmstemme; begge med inspirerte kunstneriske uttrykk på hver sin måte og gode filmer. Fortsatt deretter med «Le ceremonie» på MUBI for å oppleve spenningsmesteren på nær sitt beste, og du kan gjerne supplere med «L’enfer» og «Merci pour le Chocolat» før du innser at du må ha mer, og skaffer til veie Chabrol-mesterverkene fra sent 60-tall/tidlig 70-tall på fysisk format, som før eller siden uansett bør ses av enhver cinefil!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s