Jeg har opp gjennom årene sett mange veldig gode krigsskildringer på film, skildret gjennom uskyldige barneøyne. John Boormans (Deliverance) Oscar-nominerte Hope and Glory (1987) er dessverre ikke blant de virkelig gode. Filmen skal være basert på Boormans egen oppvekst i det krigsherjede London på 40-tallet, og man skulle derfor tro at han mer enn noen... Fortsett lesing →
Vi skriver 1970 og Brian De Palma var fremdeles ikke allemannseie. Det var heller ikke Robert De Niro. Sammen laget de satire-filmen Hi, Mom! som fortsetter historien om den karismatiske og manipulerende De Niro-skikkelsen Jon Rubin som vi ble kjent med i Greetings. Der han på slutten av Greetings havnet i Vietnam-krigen, har han nå... Fortsett lesing →
Enkelte vil kanskje tro at Robert De Niro først i nyere tid har gjort seg kjent i komediesjangeren. De tar i så fall feil (og glemmer samtidig den fantastiske Martin Scorsese-filmen The King of Comedy). Men faktisk startet De Niro faktisk sin skuespillerkarriere nettopp med en komedie. Året er 1968, filmen er Greetings og regissøren... Fortsett lesing →
Sam Peckinpah laget Pat Garrett & Billy the Kid i en turbulent periode i eget liv, hvor flaska var hans beste venn og studiosjefene det stikk motsatte. Filmen ble sluppet ut i en forfatning som Peckinpah ikke ønsket å stå inne for og ville sågar fjerne navnet sitt fra den. Det skjedde ikke. Filmen fikk... Fortsett lesing →
Etter 12 år med sammenhengende borgerkrig i El Salvador mellom geriljagrupperinger og regjeringsstyrker, ble en fredsavtale endelig underskrevet i 1992. 75 000 mennesker døde og over én million ble drevet bort fra hjemmene sine i løpet av de tolv vonde årene. Voces inocentes (Uskyldig offer) beveger seg ikke inn i den historiske og politiske bakgrunnen... Fortsett lesing →
Det tar litt tid før jeg blir ordentlig komfortabel med Robert Sean Leonard, mens Ethan Hawke på sin side setter standarden fra første sekund. Til dags dato kanskje hans beste skuespillerprestasjon. Richard Linklater lar oss være flue på veggen i et motellrom og kaster inn tre personer som for 10 år siden gikk ut av... Fortsett lesing →
Jeg er ikke spesielt glad i musikalfilmer. Egentlig liker jeg dem ikke i det hele tatt. Jeg liker ikke når skuespillere plutselig bryter ut i sang og dans når jeg ser film. Det bryter med illusjonen min. Det irriterer meg. Ønsker jeg å se en musikal, oppsøker jeg en sceneoppsetning. Men det gjør jeg ikke.... Fortsett lesing →
I kjølevannet av en suksessfull BBC-produsert pseudodokumentar om slaget om kongemakten i Skottland i 1746, ga tv-kanalen regissør Peter Watkins grønt lys for et nytt prosjekt – han skulle lage en film om effektene og konsekvensene av kjernefysisk krig i anledning 20-årsmarkeringen for bombene som rammet Hiroshima og Nagasaki. Resultatet ble så skrekkinngytende realistisk og... Fortsett lesing →
Originaltittel: O Ano em Que Meus Pais Saíram de Férias (Brasil) Historien tar oss med tilbake til Brasil, våren og sommeren 1970. Samtidig med at hele nasjonen forventningsfullt venter på VM-sluttspillet i Mexico der Brasil med Pelé i spissen er de store favorittene, er landet preget indre turbulens under Emílio Garrastazú Médicis undertrykkende militærdiktatur. Blant... Fortsett lesing →
En kort omtale av kinoaktuelle My Blueberry Nights. Kar Wai Wong på engelsk. Bare det er litt snodig. Elizabeth (Norah Jones) har akkurat brutt med kjæresten idet hun snubler innom en café i New York med kjekke Jeremy (Jude Law) bak disken. De begynner å konversere på dypt metaforisk vis om blåbærpai, livet og kjærligheten.... Fortsett lesing →
speilet.net 