Den ubehagelige nærheten til 60-årenes rasisme virker i det hele tatt litt for gjenkjennelig, og filmens spesifikke tilhørighet til en annen epoke er paradoksalt nettopp hva som har gjort dette til Cormans kanskje mest tidløse film.
Historien er taktfullt og nydelig fortalt, visuelt tiltalende, med en avgjørende nærhet til karakterene. Rohmer treffer en emosjonell puls, mens han gjennomgående tviholder på det minimalistiske filmspråket.
Det kunne vært Godzilla eller King Kong, en meteoritt eller en flodbølge. I "Unstoppable" er det isteden et løpsk tog som er den utslettende trusselen, av en sentral figur omtalt som en missil.
Isabelle Huppert, sannsynligvis vår tids mest fremragende skuespillerinne, spiller hovedkarakteren Michèle....
Presentasjonen er noe gammelmodig i kornete 4:3, men bak spakene manøvrerer Chabrol effektivt kursen mot et medrivende og underveis fargeskiftende drama.
«Etoile» handler kanskje ikke om veldig mye, men foruten Connellys magnetiske tilstedeværelse, finnes også mye vakkerhet i omgivelsene og scenografien fra ballettens estetiske verden.
“Aftersun” er fragmenter av filmskaper Charlotte Wells’ minner fra barndommen, fra en ferie hun hadde med faren da hun selv gikk fra 10 til 11 år.
Shyamalan er her på sitt mest uhøytidelige, i skapelsen av en konsept/sjangerfilm som legger seg i sidegaten til «Signs», «The Visit» og «Old», men som er enda mer rendyrket med plumphet.
"Night Moves" er et noir-innkapslet karakterstudium mer enn en thriller. Det er aldri veldig neglebitende, men nesten alltid oppslukende.
"Face/Off" er John Woos magnum opus. Det er en film som på 90-tallet smeltet estetiserende og overdreven Hong Kong-action inn i en stjernespekket Hollywood-blockbuster med John Travolta og Nicolas Cage på høyden av karrieren. Og det er helt fantastisk.
speilet.net 