Den franske filmpersonligheten Jacques Perrin ble 80 år gammel.
Topp 20: Jack Nicholson-filmer
Toppliste med de 20 beste Jack Nicholson-filmene.
1982: Ladies and Gentleman, the Fabulous Stains
Diane Lane, Laura Dern og Marin Kanter spiller tre tenåringsjenter som danner et punkband i «Ladies and Gentlemen, the Fabulous Stains», regissert av musikkprodusentveteranen Lou Adler.
Gjensynet: «Ransom» (1996)
Mel Gibson spiller den styrtrike flyselskapsmogulen og barnefamiliefaren Tom Mullen – bosatt i en penthouseleilighet ved Central Park – som opplever at sønnen blir kidnappet før et løsepengekrav tikker inn (på e-post, faktisk). Han får da oppskriftsmessig beskjed om å ikke kontakte politiet, men hyrer likevel inn et stort FBI-team for å maksimere sjansen for å få tilbake sønnen.
1982: Tootsie
Dustin Hoffman er fullstendig i takt med filmens tydelige forankring i komediesjangeren, men spiller samtidig figurtransformasjonen fra Michael til Dorothy med så kraftfull og nyanserik overbevisning at skuespillet i seg selv bidrar til å løfte helheten til å bli noe mer enn en lettbeint komedie.
1982 – for 40 år siden
I 2022 har jeg rundet 40 år. Kanskje er det en alder der man naturlig begynner å skue tilbake med lengsel og nostalgi (noe som allerede gjøres på Speilet i spalten Gjensynet) mer enn å være sulten på nye (film)opplevelser. Det siste har jeg heldigvis ikke kjent på, men ideen om å bruke resterende del... Fortsett lesing →
«Deep Water» – et erotisk comeback å glede seg over
«Deep Water» er virkelig en fornøyelig film å være i, som en sleazy thriller med anslag av mestertakter i den atmosfæriske filmskapelsen, og med et blikk på karakterene – og med en studie av deres blikk for hverandre – som i de beste stunder har noen forheksende kvaliteter og gir rom for diskusjon.
Pene, pyntelige og pregløse «Belfast»
Belfast (2021)Regi: Kenneth Branagh Til slutt kommer jeg likevel ikke forbi at «Belfast» begrenses til å være et pent og pyntelig filmprodukt som egentlig har ganske lite å si, og som sier det på en lite spennende eller engasjerende måte. ★★★ Kenneth Branagh styrer oss tilbake til egen oppvekst, og samtidig til et sted, en... Fortsett lesing →
Gjensynet: «Fucking Åmål» (1998)
«Fucking Åmål» var på 90-tallet en åpenbaring av en ungdomsfilm; fulladet med sjarm og sitatvennlige replikker (som kanskje var en særlig viktighet den gang) med påfølgende kommersiell kinosuksess, kritikerros, prisdryss og hyllende ord fra selveste Ingmar Bergman.
«Spencer» – et dempet og marerittaktig prinsesseportrett
«Spencer» presenteres som en fabel. Settingen er 1991, og i åpningen ser vi Diana (født Spencer) kjøre seg bort på den britiske landsbygda på vei mot hennes majestets Sandringham-gods.
