1982: Ladies and Gentleman, the Fabulous Stains

Med røtter helt tilbake fra starten av 80-tallet, kjennes det like fullt på kroppen hvordan filmverket har grodd ut av en tid og virkelighet der ungdommelig opprørskhet kunne uttrykkes musikalsk på globalt plan, hvor tre unge amerikanske jenter kaster seg sent på en bølge for å skape feministisk driv til en bevegelse som krever endringer.

Tittel: Ladies and Gentleman, the Fabulous Stains (1982)
Regi: Lou Adler

Diane Lane, Laura Dern og Marin Kanter spiller tre tenåringsjenter som danner et punkband i «Ladies and Gentlemen, the Fabulous Stains», regissert av musikkprodusentveteranen Lou Adler. Underveis i produksjonen havnet Adler i kunstnerisk konflikt med manusforfatter Nancy Dowd (som tidligere hadde bidratt til manus på filmer som «Ordinary People» og «Coming Home»), noe som førte til at Dowd trakk seg fra produksjonen og fjernet sitt reelle navn til fordel for et pseudonym. Først to år etter at filmen egentlig var ferdig innspilt, ble det lagd en montasje i form av en forrykende musikkvideo på høyt nivå ut fra datidens MTV-standard som filmverket gikk hardt ut i rulleteksten med.

Utover 80-tallet fikk «Ladies and Gentlemen, the Fabulous Stains», et slags gjennombrudd på kabel-tv etter en heller trang fødsel på lanseringstidspunktet, og sånn sett en god stund etter at den portretterte punkbevegelsen var på sitt skarpeste. Med røtter helt tilbake fra starten av 80-tallet, kjennes det like fullt på kroppen hvordan filmverket har grodd ut av en tid og virkelighet der ungdommelig opprørskhet kunne uttrykkes musikalsk på globalt plan, hvor tre unge amerikanske jenter kaster seg sent på en bølge for å skape feministisk driv til en bevegelse som krever endringer. Det er en komprimert historiefortelling som skyter fart ut av et musikalsk miljø hvor medlemmer fra Sex Pistols og The Clash er med på å sette de musikalske rammene; som en punkbasert feminisme i ekspressfart om en jentetrio som blir et kultfenomen av et punkband, skulle filmen også i seg selv bli et slags kultfenomen. Helheten kan virke som et uorganisert filmverk, styrt av uklare motivasjoner og halvgod fortellerteknikk. Det er likevel et tydelig oppslukende film- og musikkunivers å oppholde seg i.

Plottet er overdrevent komprimert, nærmest i form av en altfor lang trailer, eventuelt en altfor kort spillefilm på sine knappe 85 minutter. Men inni dette ligger jo også verkets revolusjonære styrke, gjennom et energisk portrett av retningsløse og nettopp energiske strømninger. «Ladies and Gentlemen, the Fabulous Stains» kom trolig som et forfriskende, feministisk bidrag som har utøvd en ikke-ubetydelig inspirasjon for flere – og må absolutt kunne anses som et betydningsfullt og fortsatt vitalt (men også oversett) stykke pop-kulturell, alternativ musikkfilmhistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s