Jeg er usikker på om «Mr. Harrigan’s Phone» reelt sett er en horrorfilm. Derimot er det en idé basert på tidvis snedige, men også opplagte poenger omkring smarttelefonens uheldige virkninger som utnytter menneskets svakhet.
Martin Scorseses 80-årsdag markeres med en gjennomgang av hans ti beste filmer.
David Finchers eleganse blir tidlig en merkbar kvalitet. Med virtuose kameraføringer, som i realiteten er kombinasjoner av kameraopptak og datagenererte effekter for å skape imponerende, sømløse sammenhengende sekvenser innenfor huset mellom etasjeskiller og gjennom nøkkelhull, er «Panic Room» til å miste pusten av.
I spalten «Nattfilm» omtales filmer som typisk ses, vel, om natten og ikke nødvendigvis sikter seg inn mot et bredt publikum. Et særlig fokus er på kult- og sjangerfilm med hovedvekt på horror eller annen filmøvelse med en viss dristighet eller iboende djervhet. Med filmatisk treffsikkerhet bet Ti West seg tidligere i år fast i amerikansk slashertradisjon... Fortsett lesing →
I sin sjette spillefilm bygde den produktive Claude Chabrol en slags bro mellom tidlige, eksperimentelle og typisk slentrende nybølgeproduksjoner til de stilsikre psykologiske thrillerne han senere skulle perfeksjonere mot slutten av 60-årene.
«Reservoir Dogs» representerte mer enn noen annen 90-tallsfilm et tydelig paradigmeskifte som selvsagt ikke var mulig å forstå rekkevidden av der og da, men det tok heller ikke lang tid før bølgen skapt av Tarantinos usedvanlig stilsikre og hardtslående debutverk slo inn.
Et skremmende portrett av indre galskap i en skremmende oversett Robert Altman-film.
Regissert av Jérôme Boivin, basert på en roman ved navn «Hell Hound», er «Baxter» en merkverdig og utrolig fengslende hundefortelling i et mørkt og urovekkende skrekkfilmlandskap – et portrett av en seriemorderhund!
I januar 2019 var jeg til stede da Ennio Morricone gjestet Oslo og dirigerte et eksklusivt utvalg av høydepunkter fra egen karriere live. En mektig konsertopplevelse med en aldrende, men lidenskapelig maestro i front. I mine ører den udiskutabelt fremste filmkomponisten gjennom alle tider, og kun halvannet år etter konserten kom den triste nyheten om... Fortsett lesing →
«Blonde» er kompromissløs på alle nivåer. Et maraton av elendighet i nesten tre timer, som slår løs på hovedfiguren og publikum med harde slag, uten særlige lyspunkter.
speilet.net 