Under radaren: «Images» (1972)

Spalten «Under radaren» handler om å fremheve filmer som det snakkes og skrives mindre om enn kvaliteten på filmverket tilsier. Det stilles ikke krav til obskuritet, men typisk kanoniserte filmer og vedtatte klassikere vil ikke være en del av spalten.

Et skremmende portrett av indre galskap i en skremmende oversett Robert Altman-film.

Filmen ble møtt med en kald filmpresseskulder ved lansering i 1972, mens et likegyldig publikum og snever kinodistribusjon bidro til en kommersiell nedtur. Heller ikke i ettertid er Images blant de første filmene som blir trukket frem når Robert Altman skal diskuteres. Fortjent, eller ikke?

Forfatteren Cathryn (Susannah York) sitter alene i en luksusleilighet mens hun skriver på et eventyr. Hun avbrytes av telefonen som kimer. Det er ei venninne. I løpet av telefonsamtalen endrer plutselig venninnens stemme og toneleie til det foruroligende. Den nye stemmen forteller Cathryn at mannen hennes, Hugh (Rene Auberjonois), har en affære. Når mannen kommer hjem, konfronterer Cathryn ham med telefonsamtalen. I neste sekund skifter personen foran henne ansikt: Fra Hugh til den avdøde elskeren, Rene (Marcel Bozzuffi). Cathryn får sitt første hysteriske anfall.

En snikende følelse av Lost Highway, som aldri er feil, kjennes idet historiefortellingen settes i gang via en bisarr telefonoppringning, etterfulgt av en mørk skildring av dysfunksjonelt ekteskap fanget i et psykologiserende mareritt. Hugh tar Cathryn med til et avsidesliggende hus på den irske landsbygda, langt unna menneskestøy og forstyrrelser, slik at hun skal komme til seg selv igjen. Men idet de stanser bilen på toppen av en ås og kikker ned på boligen, ser hun et speilbilde av seg selv gå inn i boligen. Galskapen vil ikke ta slutt.

Images følger i fotsporene til Roman Polanskis Repulsion enda mer enn den tråkker opp sporene for Lost Highway. En ung kvinne som innhentes av en innestengt smerte; en altoppslukende psykologisk angst som terroriserer innover og omgivelsene utover til det uutholdelige. Skillet mellom virkelighet og forskrudde hallusinasjoner viskes ut i et mentalt sammenbrudd av uante dimensjoner – og med fatale konsekvenser.

Altman formidler galskapen med klaustrofobiske stemningsbilder, som Polanski, men med litt andre virkemidler. Images er enda mer intens i klipping og musikk, i harmoni med Vilmos Zsigmonds alltid stilsikre fotoarbeid. Inneklemt mellom McCabe & Mrs. Miller og The Long Goodbye, er dette et produkt av Altman/Zsigmond-samarbeid i deres mest vitale epoke.

At filmen fungerer så bra som den gjør, må naturligvis også tilskrives Susannah York som vår protagonist drevet til vanvidd, en nær like overbevisende tolkning som Catherine Deneuves i Repulsion. Felles for Altman og Polanski er også fokuset på nettopp karakterskildring og dyrking av et rendyrket subjektivt perspektiv, fremfor å ty til klassiske skrekkfilmgrep. Images er langt i fra et publikumsfrieri.

Det er heller ingen tilfeldighet at alle karakterene i filmen har fornavn som tilsvarer en av de andre skuespillerne. En av mange finurligheter i en forvridd, fengslende og ganske atypisk Robert Altman-film.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s