Under radaren: L’oeil du malin (1962)

(Engelsk tittel: The Third Lover)

Voyeurismens klamme perspektiv virker medrivende. Ikke bare styres vi mot og gjennom blikket hans, men også mot det han tenker, føler og sier gjennom utstrakt utnyttelse av intern monolog som ikke har til hensikt å overlate vår forståelse av hans intensjoner til noe gåtefullt.

I sin sjette spillefilm bygde den produktive Claude Chabrol en slags bro mellom tidlige, eksperimentelle og typisk slentrende nybølgeproduksjoner til de stilsikre psykologiske thrillerne han senere skulle perfeksjonere mot slutten av 60-årene. I «The Third Lover» ses de første sporene av Hitchcock, men samtidig er det en film som via tydelige form- og fortellergrep bevisst ikke ønsker å åpnes som rendyrket suspense.

Chabrols katalog fra første halvdel av 60-tallet er blitt viet mindre oppmerksomhet og anerkjennelse enn det som skulle komme i tiårets siste halvdel. Men også i denne epoken finnes det altså spennende filmverk å plukke frem, som nettopp «The Third Lover». Det er historien om en ung fransk journalist under navnet Albin Mercier (Jacques Charrier). Under en reise til Tyskland for å dekke den lokale kulturen, finner han ut at han tilfeldigvis bor ved siden av en berømt forfatter (Walther Reyer) og hans kone, sistnevnte portrettert av Stéphane Audran (Som kort tid etter ble Claude Chabrols kone og faste samarbeidspartner gjennom en årrekke). Han opplever å bli forheksende fascinert, på grensen til besatt, over nærværet til den berømte og karismatiske forfatteren. Albin beskuer ham først på skjult avstand som en «peeping Tom», inntil han tilnærmer seg ekteparet og evner å integrere seg i deres innerste krets og liv som en parasitt.

Som publikum opplever via inntrykkene fullstendig via Albin. Voyeurismens klamme perspektiv virker medrivende. Ikke bare styres vi mot og gjennom blikket hans, men også mot det han tenker, føler og sier gjennom utstrakt utnyttelse av intern monolog som ikke har til hensikt å overlate vår forståelse av hans intensjoner til noe gåtefullt. Likevel virker, paradoksalt nok, «The Third Lover» som nettopp en gåtefull film. Mye fordi Albin vises og spilles av Jacques Charrier som en person med udefinerbar mystikk; kjekk og intelligent, men også kald og usympatisk, dog ikke uten vennligsinnede trekk. Det er opplagt en iboende, usunn misunnelse i ham, men samtidig noe uklart hvorfor han ikke rent faktisk lever eget liv. Det er en underliggende kompleksitet tross den eksplisitte inngangen gitt av den indre dialogen og den rendyrkede subjektiviteten. Samtidig er det jo ikke Albins blikk vi egentlig kikker på, men hans iakttagelse av naboparet. Parallelt med hans besettende blikk, blir vi også trollbundet av særlig kvinnen som spilles av Audran – her med en forførende og nydelig filmstjernekvalitet som også rommer noen mystiske kvaliteter.

Historiefortellingen både taper og vinner samme mystikk ved å la hovedpersonens tanker og intensjoner bli lest opp over bildene. Men det er også i sammensmeltningen av denne monologen og de stemningsfulle svart/hvitt bildene skapt av fotograf Jean Rabier (som skulle bli Chabrols essensielle samarbeidspartner gjennom fire tiår) at «The Third Lover» defineres som et særegent og høyinteressant filmstykke. Det er en scenografi som veksler i geografi av natur og luksuriøse omgivelser, alltid med en påfallende vakkerhet som bare forsterker inntrykket av emosjonsavstand.

Å oppleve dette kontrollerte og finstemte verket i nyrestaurert blu-ray-utgave seksti år senere oppleves som en gave og en oppdagelse av en liten, men magnetisk filmskatt lagt i skjul av en markant filmkunstner som Claude Chabrol altså var allerede i 1962.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s