Slaget om den forbudte by (2006)

Intriger og farlige hemmeligheter ulmer under overflaten i et historisk familiedrama. Vi skal helt tilbake til keiserfamilien i Kina under Tang-dynastiet like før år 1000.

På engelsk heter den Curse of the Golden Flower. Den kinesiske originaltittelen lar jeg være å gjengi, da jeg ikke aner hva den betyr. Her i Norge er imidlertid filmen nå lansert under tittelen Slaget om den forbudte by. Ordinær kinopremiere var denne uken.

Med Yimou Zhang i registolen, mannen bak den ubeskrivelig billedskjønne Hero og House of Flying Daggers, hadde jeg litt forventninger før jeg ruslet inn i kinosalen. Selv om jeg egentlig allerede har nådd et slags metningspunkt for nettopp denne typen film. Hero var fantastisk, men nesten i overkant måpefremkallende i sin estetiske overveldenhet. Jeg ventet litt av det samme her.

Jeg ble derfor tatt litt på senga den første timen, der Zhang til forskjell fra i Hero faktisk virker mest opptatt av å fortelle en historie. Selvsagt er bildene i og rundt keiserpalasset i den forbudte by et vakkert skue, men Yimou Zhang virker altså mest interessert i karakterene denne gangen. Og dessverre viser det seg å være hans svakhet. Historien er kronglete bygd opp. Det er en del karakterer å forholde seg til, hvorav alle har sin agenda, men Yimou Zhang klarer ikke å samle trådene på en dramaturgisk og spennende måte. Det hjelper heller ikke at nøkkelscenene fremstår som pompøse og såpeoperaaktige.

I den siste timen skjer det imidlertid noe. Plutselig eksploderer filmen i en serie av etterlengtede estetiske slagscener. Og selv om man ikke klarer å engasjere seg i hvem som kommer helskinnet ut av herligheten, er det vanskelig ikke å la seg bli blendet av disse sekvensene. Man forstår også hvordan filmen er blitt den dyreste noensinne i Kina.

Alt i alt klarer jeg likevel ikke å være mer enn maksimum mellomfornøyd. Spektakulært og pompøst, men innholdsmessig tomt og unødvendig kaotisk.