Kim Ji-woon representerer den nye generasjonen av unge, fremadstormende og eminente sør-koreanske filmskapere som har lagt grunnlaget for en bølge av kvalitetstunge koreanske filmer. Med vestlig produksjonstrekk, i kombinasjon med et særegent visuelt uttrykk og kreativitet, av den typen man ikke finner andre steder enn i asiatisk film, har de vitalisert den estetiske filmen.
På veldig mange måter minner A Bittersweet Life (Dalkomhan insaeng) om Park Chan-wooks mye omtalte filmsensasjon Oldboy (2003). Den mørke atmosfæren, den dystre settingen, en hovedpersons rådvillhet, og en tematikk som også her trekker veksler på hevn. Men først og fremst er den visuelle fremtoningen slående lik. Spørsmålet er om A Bittersweet Life er blitt en like god film?
Vel, det er den ikke. Der Oldboy scorer totalt både på stil og substans, mangler A Bittersweet Life noe punch i mansuet. Innpakningen er upåklagelig, men storyen evnet ikke å gi meg bakoversveis. Filmen har verken uforutsigbarheten eller den filosofiske dybden til Oldboy. Historien er også mindre kompleks enn hva Kim Ji-woon sydde sammen til A Tale of Two Sisters i 2003 (kanskje den vakreste horrorfilmen jeg noen gang har sett).
I hovedrollen er Lee Byung-hun (Joint Security Area) overbevisende. De øvrige skuespillerne virker også å være med på notene. Min manglende forståelse for det koreanske språket begrenser imidlertid muligheten for å vurdere skuespillerprestasjonene i detalj.
Jeg så A Bittersweet Life med skyhøye forventninger første gang i 2005. Jeg hadde fulgt utviklingen tett på nettet i flere måneder; slukt enhver nyhet med interesse, sett bilder, musikkvideoer og trailere. Og latt meg imponere voldsomt. Ble forventningene innfridd?
Jeg mistet ikke pusten og hårene reiste seg bare et par ganger. Men jeg er ikke i tvil om at dette er en knallfilm. Utrolig lekker å se på. Masse flotte detaljer. En fengende story. En karismatisk hovedperson. Nydelig foto. Fantastisk musikk (soundtracket bestilte jeg dagen etter fra asiatisk nettbutikk og er blitt spilt mye). Og en film jeg helt sikkert vil trekke frem av hylla med jevne mellomrom. «Eye candy» er sterkt undervurdert.
Vurdering:
speilet.net 
Legg igjen en kommentar