Noe er galt i USA…
…. mener Paul Haggis som i ekspressfart har etablert seg som en slags «flinkis» i Hollywood. Allerede elsket og hatet etter Oscar-vinneren Crash, og for manusene til de senere Clint Eastwood-filmene (Million Dollar Baby, Letters from Iwo Jima, Flags of Our Fathers). Haggis skrev også manus til Casino Royale, den beste Bond-filmen på evigheter, og fikk oppdraget med å skrive Quantum of Solace. Og parallellt med dette skapte han den høyt elskede tv-serien The Black Donnellys om irsk-amerikanske gangstere i New Yorks underverden (serien er nå nedlagt).
Paul Haggis tar oss her med til USA anno 2004. Den pensjonerte Vietnam-veteranen Hank Deerfield (Tommy Lee Jones) får beskjed om at sønnen, Mike, har forsvunnet fra militærbasen i New Mexico etter å ha kommet hjem fra Irak. Hank var ikke engang klar over at sønnen var kommet tilbake fra oppdraget i Irak, og reiser umiddelbart til militærbasen for å forhøre seg om den mystiske forsvinningen. Kort tid etter finner det lokale politiet et forbrent og avkappet lik i nærheten.
Tittelen peker til historien om David og Goliat i Bibelen. Og budskapet gjenspeiles fint i de slagene som utkjempes i filmen, kanskje best illustrert i Hanks tilsynelatende umulige søken etter realitetene og det store bildet, uansett hvor vondt det vil være. Den pensjonerte veteranen står opp i mot et ugjennomtrengelig byråkrati og apparat i Forsvaret og politiet, som sammen gjør alt for å dysse ned en morbid drapshandling som potensielt skjuler et enda mer alarmerende trekk med et samfunn i krig.
In the Valley of Elah er en film med et klart politisk budskap, selv om den nok er mer emosjonell enn den er intellektuell. Men samtidig klarer Haggis her å skildre en samfunnskritisk virkelighet med langt mer nyanse og subtilitet enn han gjorde med raseproblematikken i Crash. Men så er også dette i struktur det stikk motsatte av Crash. Det fragmentariske fortellerperspektivet er forlatt til fordel for et mer fokusert karakterstudie. Da er det også godt å ha en perfekt castet Tommy Lee Jones som hovedpersonen til stede i hver bilderamme, fortjent nominert til Oscar.
Charlize Theron, Jason Patric og Susan Sarandon leverer også overbevisende spill i en film som imponerer mest når den ligger tett på karakterene. Haggis antyder hva et opphold i krig kan gjøre med ens personlighet og hvordan det kan endre ens liv og verdier. Det er noe usentimentalt og sterkt over historien. Det føles ekte.
Litt mindre god er filmen når den forsøker å gjøre etterforskningen til en thriller. Det er naturligvis ikke sånn at en film må være enten det ene eller det andre. Men de som går til In the Valley of Elah i håp om å se en spenningsfilm, vil bli skuffet.
Dette er et psykologisk karaterstudie spunnet rundt en mordgåte med forgreininger til Irak-krigen. Og la det ikke være noen tvil om at Paul Haggis får frem sitt politiske budskap underveis, og aller tydeligst i en sluttscene som mange nok vil korsfeste som et pompøst og overtydelig symbolsk bilde. Men personlig fikk jeg en overraskende fin følelse av det. Historien får på mange måter en presis konklusjon. Både i forhold til hovedkarakteren, og i hvordan Haggis understreker den politiske relevansen i dag, selv om det blir med to streker under svaret.
Vurdering:
Legg igjen en kommentar