Gomorra (2008)

Gomorra er filmatiseringen av Roberto Savianos suksessbok med samme tittel om den napolitanske mafiaen: Camorraen.

Boka skildret og avdekket detaljerte sider ved den lokale mafiaens struktur og virksomhet, med den konsekvens at Savianos aldri lenger kan bevege seg et skritt uten å se seg over ryggen. Filmen, regissert av Matteo Garrone, forteller fragmentarisk fra ulike kapitler i boka om mafiavirksomhetens innvirkning på den napolitanske hverdagen.

Garrone har ingen ambisjon om å sy sammen et helhetlig plott. Dermed tar det også litt tid før man blir bekvem med strukturen. Filmspråket er dokumentarisk, noe som på et vis rettferdiggjør mangelen på narrativ sammenheng. Det tegnes et realistisk og uglamorøst bilde av en region gjennomsyret av mafiaens kontroll på alle nivåer, med de ringvirkningene det skaper i dagliglivet. Dette er mer Sopranos enn Gudfaren. Bare enda gråere og tett på virkeligheten, strippet for humor og varme.

Dessverre sliter Garrone med å forvalte det komplekse materialet til en virkelig god og berikende filmopplevelse. For mye av essensen i historien forsvinner i formidlingen; filmen er fullstendig kaotisk sammensatt. Den første halvtimen oppleves som så rotete at det blir vanskelig å engasjere seg i resten idet man endelig begynner å forstå hva som foregår. Jeg skyr normalt ikke ukonvensjonelle og krevende filmer, men akkurat her mister et potensielt mesterverk for mye gjennomslagskraft i uvøren regi og manusbearbeidelse.

Men boka vil jeg lese. Temaet tiltrekker meg.