Valkyrie er en stramt regissert og effektivt fortalt historie om det mislykkede forsøket på å likvidere Adolf Hitler under «20. juli»-attentatet i 1944.
Mest oppmerksomhet fikk prosjektet før lansering gjennom den uvanlig lange produksjonsperioden og stadige forskyvninger av premieredato, hvor det ble rapportert at regissør Bryan Singer hadde store problemer med å klippe sammen filmen. I Tyskland ble det også skapt kontroverser over at superstjernen og scientologen Tom Cruise, som generelt var lite populær på dette tidspunktet (et «image» han gradvis er i ferd med å justere på nå), skulle portrettere «nasjonalhelten» Claus von Stauffenberg. Nasjonalisten hvis tidlige begeistring for Adolf Hitler etter hvert ble snudd til forakt.
I Valkyrie møter vi Stauffenberg først idet han mister øyet og andre mindre kroppsdeler under et alliert flyangrep i Afrika. Etter å ha kommet til hektene igjen etter et lengre sykehusopphold, rekrutteres han inn i en motstansbevegelse hvis mål er å fjerne Adolf Hitler fra makten. Videre er planen å manipulere regimets kriseplan, kjent som «Operasjon Valyrie», for å fjerne Hitlers naziregime, og deretter overta regjeringsmakten og inngå en fredsavtale med de allierte.
Det er ingen hemmelighet at attentatforsøket og dermed resten planen aldri lyktes.
Med det i tankene, er det samtidig en solid bedrift av filmskaperne å komponere så mye spenning rundt en historie alle kjenner utfallet av (selv om de færreste nok kjenner detaljene, og det er her spenningen ligger).
Valkyrie skildrer Claus von Stauffenberg som en bortimot altruistisk nasjonalhelt, en fremstilling mange har rynket på nesen over. Sympatien som males frem er påtakelig, samtidig som personen Stauffenberg holdes igjen av Cruises pregløse tolkning. Det er mer på tross av, enn på grunn av, Cruises tilstedeværelse som Stauffenberg at filmen tidvis røsker tak i meg. Isteden er det Singers faste grep om spenningskurven i historien, og de historiske detaljene, som fanger interessen.
Singer har med stor troverdighet maktet å gjenskape tidsepoken, og på sitt beste utnyttes lokasjonene, kulissene og de sterke britiske karakterskuespillerne i kretsen rundt Stauffenberg (deriblant Kenneth Branagh, Bill Nighy, Tom Wilkinson og Terence Stamp) til å skape et tett og intrikat kammerspill som engasjerer stort.
Til slutt ble altså Valkyrie en fengslende og god film, tross alt.
Legg igjen en kommentar